Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Jeg tok altså min vante plass ved kabbalistens bord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dronning Gåsefot 213
«A,» svarte jeg, «gå ut fra at presentasjonen er gjort.
Jeg har ikke tanke for annet enn å hjelpe min kjære
lærer.»
«La gå!» sa cTAnquetil.
Og så gikk han bort til cTAstarac og sa:
«Min herre, jeg har tatt Deres elskerinne fra Dem. Jeg
er parat til å gi Dem opreisning for det.»
«Min herre,» svarte cTAstarac, «jeg står, himmelen være
lovet, ikke i forhold til nogen kvinne, og jeg skjønner ikke
hvad De mener.»
Med det samme kom skysskaren tilbake med en hest.
Min kjære lærer hadde kommet litt til sig seiv. Vi reiste
ham op alle fire, og det lyktes oss med stor møie å få løftet
ham op på hesten, der vi bandt ham fast. Så gav vi oss
i vei. Jeg støttet ham på den ene siden; d’Anquetil støttet
ham på den andre. Skysskaren holdt tøilen og bar lykten.
Jahel gikk bakefter og gråt. Herr d’Astarac hadde gått
tilbake til kalesjevognen. Vi drog langsomt fremover. Alt
gikk bra så lenge vi var på landeveien. Men da vi måtte
klatre op over den smale stien mellem vinhavene, gled
min kjære lærer ved hver bevegelse dyret gjorde; han
mistet de få kreftene han hadde igjen og besvimte på ny.
Vi mente det var best å få ham ned av hesten igjen og
bære ham. Skysskaren tok ham under armene og jeg i
benene. Opstigningen blev drøi, og fire—fem ganger trodde
jeg at jeg skulde falle over ende med min levende byrde
på stenene i veien. Endelig blev bakken mindre bratt. Vi
slo inn på en smal vei kantet av hekker. Den gikk over
høiden, og snart opdaget vi på venstre hand de første
tåkene i Vallars. Da vi så dem, la vi vår ulykkelige byrde
ned på jorden og stoppet et øieblikk for å puste. Så tok
vi børen op igjen og gikk videre like til lands*
byen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>