Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XX. To skrekkelige dager gikk under håp og frykt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dronning Gåsefot 229
Snart hørte vi lyden av klokken som kapellanen svinget
med ute på veien, vi så et barn tre inn med korset i
hendene, og klædd i hvitt bar sognepresten inn den hellige
nadverd. Jahel, d’Anquetil, herr og fru Coquebert og jeg
falt på kne.
«Pax huie domui,» sa presten.
«Et omnibus habiantibus in ea,» svarte kapellanen.
Så tok sognepresten vievann og stenket med det den
syke og sengen.
Han summet sig litt og sa høitidelig:
«Min sønn, har du ikke nogen erklæring å gi?»
«Jo,» sa abbed Coignard med fast stemme: «jeg tilgir
min morder.»
Så tok presten hostien frem av monstransen:
«Ecce agnus Dei, qui tollit peccata mundi.»
Min kjære lærer sukket og svarte:
«Skal jeg tale til min Gud, jeg som bare er støv og
aske? Hvorledes skal jeg våge å komme til Ham, jeg som
hos mig seiv ikke føler noget godt som skulde gi mig mot
til det? Hvorledes skulde jeg kunne opta Ham i mig,
efterat jeg så ofte har såret Hans øine som er fulle av
godhet?» i i
Og abbed Coignard mottok den hellige nadverd under
dyp taushet, som bare blev avbrutt av vår hulking og av
den store larmen fru Coquebert gjorde da hun pusset
nesen. ’ i
Efter å være blitt meddelt sakramentet gjorde min
kjære lærer tegn til mig om å komme bort til sengen, og
sa så med svak, men klar stemme:
«Jacques Spiddsveiver, kjære gutten min, forkast mitt
eksempel og de grunnsetningene som jeg kan ha fremsatt
for dig i min dårskap, som dessverre har vart hele mitt
liv. Sky kvinner og bøker for den slapphet og det hovmot
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
