- Project Runeberg -  De fattige Rige /
422

(1874) [MARC] Author: Mór Jókai Translator: Axel Damkier
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 18. Hr. Margari

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

422

i hvis han ikke havde tituleret denne Karl »han« —- »Hvor-
—ledes kommer han her?«

Margari troede stadig, at den naadige Herres funk-
lende Ojne, lvrængende Mund og fortrukne Miner udtrykte
en eller anden spøgefuld Sindstilstand, da Hr. Johan i sin
Vrede altid havde noget humoristisk Karrikeret ·ved sig; og
til Margaris Fordærv faldtdet ham ind for første Gang
i hans Liv at sige en Vittighed:

»Jeg fløj, beder underdanigst.«

Ja, sandelig, han floj i næste Sekund saa vældig, at
han faldt ned mellem Vinlsvet

Saadant et Ørefigen havde Hr. Johan i hele sit Liv
endnu aldrig ladet Nogen kvittere for. Margari forsvandt
mellem det venskabelige Vinlovs Blade ligesom de, der
synke ned paa Scenen, eller som Balletdjwvlene, der for-
svinde bagved en malet Busk.

Da først blev Hr. Johan forskrækket over, hvadhau

" havde gjort. Han blev forskrækket derover, fordi hvert Øre-

sigen plejede at komme til at staa ham i et Par hundrede
Gylden. Det var en meget kostbar Lidenskab, og det var
ham i Særdeleshed ikke tilladt at sætte Margari i daarligt
Humør Mennesket kan foragte en Hugorm, men det maa
i hvert Fald ikke træde den paa Halen, naar det ikke kan

træde den paa Hovedet.

l

Saa snart han saae Margari forsvinde i Løvet, blev .

« han forskrækket over sit Vredesudbrud og styrtede-hen til

ham; han søgte ham frem, befriede ham egenhændig fra
Rankerne, hjalp ham op, stillede ham paa Fødderne og be-

U ghndte at trøste ham. »

,,Naa, naa, kjære Ven, kom til Dem selv; jeg mente

» det ikke saa ilde. Naa, bliv ikke vred. Det gjør jo ikke

dndt, gjør det vel? Hvor har De slaaet Dem?«

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:36:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fattrige/0426.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free