- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 2:en Aargang. 1878 /
113

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Fedrah ei

Eit Blad aat det narske cFolket

M

en.

Kjem ut knar Onsdag og Laurdag.

—s———— s

« Pris fyr Fjordtmgaaret:
M 99 Kr. 1,10 (= 33 ß) med
-· -t . Porto og alt; Betaling

· « fyreaat.

Laurdag den 1ste Juni.

Lysingar kostar 10 Øre

(3 ß) Petitli11a, og daa

etter Maaten fyr større
Bokstavar.

1878.

Pcr Bo.

Han hadde syner fagre, som alar upp ein mann,
Dei gav slik glans ät augat, som sjeldan du fann,
Dei panna gav slik ljoske, som nær soli ho rann,
Dei gjenom alt hass yrkje som raude träd seg spann.

Og støtt so var han fremst og iallting var han først;
Var taki rigtig tunge, dei säg vi honom størst ,

Alt fagert, godt, han kjende, sin rike arbeidsdug
Han ofrad seint og tidleg med slik framifrci hug-

Det heimlege han elskad, mest »mälet hennar mor«,
Det vilde han fci fram i pen og levande ord.

Og fridomsdrykkjen svalande, han drakk av klare væld,
Gav framtid fyr hass arbeid og gav andi hass eld.

Han sat i ættargard»en, ein høgættad mann,

Og samlad, karad iit seg, inkje pengar men and,
Git litet framtids Norge sankast ofta um hass bord,
So ungt, so fritt og frægt i song og levande ord-

Hass arbeid og tankar, som stjernerap dei sprang-
So lysande, so alle stod i undringmang ein gong.
Han sjølv, som eit stjernerap, han fall ifrä so briitt
Og yrkjet hass ligg brotet i enkja sin grät.

— Nei inkja ligg det brotet, ho vil halda det fram;
Og du bondet vakna, tak arven som ein mann.
Han var av dei store, du lyt ogso bi stor,

Ska det verta nokot av i värt kjære gamle Nord.

Jnnherad pä gravfestdagen.
M. Utheim·

Skule og Upplysning

Spilrbu 13de Mai (Brev). Fedraheimen sagde
eingong paa Lag so, at den som vilde senda Brev
aat Bladet, laut passa paa, kvar Gong det hende
nokot i Bygdi elder Byen, og so fortelja detta.
No er det fo sjeldan det hender nokot her hjaa oss
elder i Nærlegdi, som er verdt aa fkriva um; men
likevcel lyt eg i Dag spinna ihop nokot aat dykk
so godt eg kunn. Det vert daa helst um Skular
og Upplysning i denne mi Heimbygd.

Me hev havt ein Skule fyr konfirmera Gu-
tar, og den hev no voret i Gang i 6 Aar og
havt god Søkning; han vert halden 3 Maanadar
fyr Aaret og skal vera som ein Millomting millom
Aalmugeskulen og Amts- og Folkehøgskulen. Me
hev og skipat eit Samlag, som heiter »Dei Unges
Forbund««z me kjem saman ein Gong i Maanaden,
og daa shng me, og samtalar um Ting som er

framme i Tidi, les upp or gode Bøker, held Fyre-
drag og les upp eit Blad, som mesjølve skriv. Me
hev nyst byrjat med detta Samlaget, og kann det
halda seg uppe, vil det visst verta til Gagn med
Tidi. Maalsaki er enno litet uppe; men det gjeng
her som paa dei flestalle Staderne, at Fylkingen
veks litevetta i Senn-

J gamle Dagar, segjer dei, var Landsens
,,Kjerne« elder Stormagt her uppe i Thrøndelagen,
so det var Thrønderne, det kom an paa i alt, som
skulde avgjerast. Uin det enno er so, at Thrønder-
folket stend framum dei andre i aandelegt Syn,
veit eg ikkje; men det trur eg, at so· i det Aal-·
menne so er dei meirfrilyndte, allvisst i Jnnthrøn-
delagen. Det er ymist, som tyder paa detta, so-
leids at Folkehøgskulelærer Bentsen er 3die Utsen-
dingen til Storthinget fraa, Nørdre Throndheims
Amt (som Jnnthrøndelagen høyrer inn under), og
Folkehøgsknlelærar Fo"o snæs 4de Varamann, og dei
andre Thingmenn fraa det Amtet er og fyr det
meste Fridomsmeikn. J andre Landskantar, der
det var Tanken aa faa Pengar av Amtskassa til
Folkehøgskulen, gjekk det galet: men her fekk dei
det; soframt dei berre hadde 16 Gutar; fyr Gjen-
teskulom veit eg ikkje um det vart fastsett nokot
um Taler. —— Umframt Bentfen og Foosnæs sin
Folkehøgskule hev me og fenget ein Amtsskule,
som no er tvo Aar gamall; fyrste Aaret var han
iVærdalen og no paa Jnnerøyi, der dei no i
Sumar held Skule fyr Gjentur. Um denne Sku-
len er av same Grjot som dei rette Folkehøgskular
veit eg ikkje; men eg trur, at han er ein av dei
mest frilyndte Amtsskular som finst. Baade Vent-
sens Folkehøgskule og Amtsskulen hev i Vetr voret
søkt av 20 til 30 Gutar. Frasta, der Bentsens
Skule er, skal vera den Bygdi i vaart Fylke (Amt),
der Folkehøgskuletanken og Maaltanken er lengst
komen· Desse tvo Tankar er hellest i Grunnen
Eit; for den Folkehøgskulen, som er dauv og like-
sæl fyr »Maalet hennar Mor,« tykkjer eg ikkje er
nokon rett Folkehøgfkule·

Til Slut lyt eg faa segja nokre Ord um eit
godt Blad, me hev her uppe. Det er mesta meir
Blad no enn Sopp i Myr, fo det er mest raad-
laust aa hava Greida paa deis alle, og so hender
det daa tidt, at endaa dei beste Blad gjeng uan-
sad framum Folks Dører. Bladet, eg vilde draga
fram, er »Bud til Menigmand’«, som kjem ut i
Nidaros tvo Gonger i Maanaden og kostar Kr.
1,30 fyr Halvaaret; Ein kan tinga det paa alle
Nordens Posthus. Det innheld Brev fraa Folke-
høgskularne um deira Gjerning, Upplysning um ymse
dugande Menn og meir slikt, som er· rigtigt godt
aa lesa um. Det vert til det Jamne skrivet paa

Dansk-Morsk, men tek og upp Stykkje paa Lands-
maalet, naar der er verkeleg Mat i dei, og Romet
ikkje vert for litet. Tinga difyr det vesle Bladet,
alle de av Heimens Lesarar, som ikkje hev det.

0. A.

Maalsaki i Thinget (Mø»de den 14de Mai.)
Sag No. 3. (Forts.) Prkrfideutem Det aer.
Sverdrup fremsatte Forslag er faalydende: »En
Afskrift af det af Reprcesentanten Johan Sverdrup
med Flere fremsatte Forslag til Forandring i og
Tillæg til Lov om Almueskolevæsenet paa Landet
oversendes tilligemed et Aftryk as nærværende Ind-
ftilling til Regjeringen, der anmodes om at foran-
ledige, at Undervisningsplanerne for Almueskolen
paa Landeti det i Forslaget omhandlede Punkt
kommer under fornyet Overveielse, og derom at
gjøre Meddelelse til, næste Storthing.

, Iøvrigt udstaafif Sagens Behandling til næste
Storthingsmzzde«

Jak. Svcrdrnp: Da jeg var med at under-

skrive det Forslag, som nu er under Behandling,

var det væsentlig, fordi jeg var fuldt enig i den
i Forslaget udtalte Tanke, nemlig at Bygdemaalet,
saavidt Lærerett magter det, bør bruges i Almue-
fkolen ved den mundtlige Undervissning og naar
jeg var enig heri, var det, fordi jeg i dette For-
slag saa en Billighedshandling, en Retfærdigheds-
handling lige overfor Børnene Landet rundt. Der
var navnlig to Hensyn, som for mig var afgjø-
rende. Først var det, hvad jeg vil kalde et pæda-
gogisk Hensyn, idet det er min fulde Overbevis-
ning, at skal der blive den l)jertelige, personlige
Tilegnelse af Stoffet i Almueskolen, som dog vir-
kelig Alle og Enhver maa ønske, da mener jeg,
at Meddelelsesmidlet maa være det Sprog, som
Barnet har hørt og lært hjemme hos sin Fader
og sin Moder, det Sprog, hvori det har modtaget
de første Grundindtryk i alle Retninger, det Sprog,
som er blevet det kjendt og kjært. Jeg tror, at
det Stof, som Almueskolen frenilægger, kun van-
skelig kan blive i Sandhed hjertelig tilegnet, hvjs
ikke Tilegnelsen sker paa det Sprog, som er Bar-
nets egen Eiendom. Det er derfor først og fremst
af denne rent pædagogiske Grund, at jeg var med
paa at underskrive dette Forslag. Børnene, mener
jeg, har Ret til at fordre, at Stoffetsmeddeles dem
i den Form, hvori det for dem er lettest at tilegne
sig, og dette faar for mig forstærket Betydning,
naar jeg kommer i Hu, at vor Almueskole for en
meget væsentlig Del er Religionsskole, altsaa en
Skole, hvori det gjælder at føre Barnet ind i de
dybeste og høieste Sandhedensom Menneskelivet
kjender og fremfor alt Sandheder, som har til
Hensigt at virke ikke blot paa Forstandslivet, men
paa Hjertelivet, paa Karakteren, paa Personlig-
hedens Inderste; da mener jeg, at man maa
søge at bruge det Meddelelsesmiddel, som kan
trænge dybest ind i Hjertet, og som kan udrette
mest. Man indvender rigtignok herimod, at da
lærer ikke Barnet Skriftsproget. Dertil vil je-
sige: Barnet faar lære at forstaa, hvad der st-IV
i Bogen, lære at læse det og at fatte Bogs-W-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:21:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1878/0113.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free