- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 2:en Aargang. 1878 /
258

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

258

Fedrahcimcn.

5te Oktober 1878.

Dei fleste vil vael daa venda seg mot Fristyret, i
den Tanken at det løner seg litet aa kosta ut store
Pengar paa eit Riksstyre, som gjæter vaar Fridom
og vaart Sjolvstende mest paa same Maaten som
Bukken gjceter Kaalhagen. Me seer no drygja og
sjaa. Det lagar seg væl; for Folk vilvoel eingong
faa nok av desse »Smaating« og krevja eitStyre,
som veit aa gjera nokot som er Gagn i.

Retting. J Nr. 62, 1ste Bolken 2dre Lina
nedanfraa stend 14de Novbr· istadensyr 14de Aag-

Um Kni.
(Framhald.)

Skallen skal vera flat og fcer sitt rette Lag og
Storleik, naar Horn og Øer og Augo stend rett
til. Paa kollutte Kretur ser Skallen smalare ut,
og der er ein høg Kamb fram-i Ynergangen til
Nakken. Hjaa Uksen er Skallen breidare og meir
framskjotande·

J det heile skalHovudet vera litet og sint og
smaan pænt av ovanfraa ned til Mulen. Hjaa
Kui er det gjerna smalare og ser daa lengre ut.
Heile Andlitet skal vera turt og fint med tunnt,
slett Haarstode. Nasebori store, opne og reine.
Mulen haal, raasken og kaldvoren; han er breidare
hjaa Uksen enn hjaa Kni, og hjaa Fjellkretur enn
hjaa Flatlandsdyr. Vænast Hovud hev Stutthorn-
slaget: litet, stutt og avsmalnat, med smal Munn
og Male, klaare, opne Ango, smaae Øyro og— fine
stutte Horn. Hjaa eldre Kretur vert Hovudet meir
kantutt.

Nakken skal vera tunn og sin, so nær som
hjaa Uksen, der vert han breid og tjukk.

Hjaa velskapade Kjatdyr gjeng Halsen i ei
bein Lina med Hovudet og Ryggen, men er gjerne
lite heigre yver Manken. Hjaa Uksen og hjaa
Kjotdyr er den øvste Kanten breidare og forare enn
Ein likar ’n hjaa Mjølkekrettcri. Han er stutt, men
hjaa Kui ser han lite lengre ut. Hudi skal vera
laus og gjerne liggja i Rukkur. Nedre Kanten av
Halsen kann vera syllugare og bør ganga jamt fraa
Hovudet ned til den lause, mjuke, fritt hengjande
Dogglepp (Valke), som heng ned imillom Fram-
føterne. Ein lang og skarp Hals er nok Merkje
paa god Mjolking, men han er veik og vrakande
hjaa Slagtkretur. —

Paa Sidurne gjeng Halsen jamt yveriBulen,
rettnok med ein »Ansats« (Vol) hjaa Mjolkekui.
Hjaa denne kann Ein og godt sjaa Aarerenna langs
Barken paa den nedre Kanten av Halsen.

Ryggen gjeng i ei bein Lina fraa Halsesi til
Krossryggen. Han er etter Maaten stuttare enn
hjaa Hesten; Luten fraaManken attyver til Lendi
kann gjerne vera lang; sjalve Lendi skal vera stutt
og breid, daa vert Kroppen betre sluttad. Ei lang
Lendsegjest vera Merkje paa, at Feittet leggst meir
paa Jnnvolen (Jnnmaten) enn paa Kjøtet.

Ein hol (seilen) Rygg er Merkje paa at Kre-.

turet er slakkt og lavet, ein uppskoten(krylen) Rygg
er Teikn paa Sjukdom. Ryggen skal vera breid,
daa det tyder baade paa ei god Kvelving av Side-
beini og paa lange Tverrvokstrar fraa Krossryggen,
og derattaat gjev ein breid og flat Rygg ogso Sess
fyr ei stor Kjøtmengd. Ein koass, skrinn Rygg
tyder paa ei skral Bringa, attaat det at Dyret
ikkje legg Hold. Ei lang og smal Lend er gjerne
fylgd av store Svultgruvur og klen Matmelting·
Brjostet bør vera stortbaade hjaa Mjolkekretur
og Kjøtkretur, daa baade MjøIk- og Kjøl-Umlagingi
krev ein rask, lett og full Andardraat. Storleiken
paa Brjostet dømest etter Lengdi paa Ryggen,

Dypti etter dei andre Limer og etter Rundingi paa
Sidebeini. Djupt kallast Vrjostet, naar det rokk
lenger ned imillom Framsoterne enn til ei Lina,
som Ein tenkjer seg fraa Olbogeledet til Kneledet;
rokk det ikkje so langt, er Dyret hpgbeiiit og Brjostet
laakt. Breiddi elder Viddi paa Brjostet rettar seg
etter Lengdi og Rundingi paa Sidebeini. Me maa
her hugsa, at stutte Sidebein hev større Runding
etter Maaten enn dei lange, og kann soleids lata
Brjostet sjaa breidare ut, enn det er. Det er eit
gamalt, velkjennt Mjolkemerkje, at naar dei attare
Sidebeini er langt fraa kvarandre, so skal Kuivera
god; og paa ein Maate kann det vera rett, daa
Sidebeini ligg tettare paa eit slatt ihopklembt Brjostz
men naar Brjostet er stort, hev dei eit større Rom
aa slutta inn og kjem soleids lenger fraa kvarandre·
Men Orsaki til denne Sprikingi kann som tidaste
vera Slakkning i Musklarne (Segarne), so at Mil-
lommusklarne ikkje held Sidebeini strame; og daa
ei slik Slakkning gjerne fylgjer etter ei Oomjølking,
tyder det paa, at Dyret er eit einsidugt Mjalkekretun
J ei stor rameleg Brjosthola er der store Lungur,
og dei trengst likso vel hjaa Uksen som hjaa Hesten.
Den riklegare Fodring, Uksen seer i eit velstellt
Husdyrbruk, vil meinka Andardraatten, so at Lun-
gurne kann vera i Faare fyr aa verta yverfyllte
av Blod (cheving), men paa den andre Sida krev
den raae, innestengde Luft i Fjoset eit raskt Blod-
umlaup. Ei sterk Mjolking rayner og Lungurne,
for sjeldan vert ei gomol god Mjølkeku slagtad,
utan at det sinnst Skade paa Lungurne.
O (Meir.)

Hr. BladstyrnU

Ein som kallar seg A. H. skriv i ,,Fedrahei-
men« No. 49 i »Ferdasoga«, at det ved Klebii
Seminar hev voret »strengt forbodet aa bruka nokot
Slag Bygdemaal ved Øvingsundervisningi«, til
desss at Odelsthinget tok denne Raadgjerdi um
Maalet i Skulom. Detta er no ikkjesanntz det er
dei same Lærarar ved Klebu Seminar no, som
daa eg var der fraa 1874—76, og daa fingo me
av alle Lærarar Løyve til ved Qvingsundervisningi
aa bruka anten me vilde Bygdemaal elder Dansk;
det var inkje Vand lagt paa oss i den Vegen. Det
er Synd aa segja um Lærararne ved Klebu Semi-
nar, at dei heve vist seg norskdomselskande; men
det er au Synd«aa ljuga paa deim eit Norskdoms-
hat, som ikkje er til. Det kunde vera nok aa segja
paa deim hellest —— serleg paa Andrelceraren —-
um ein berre fylgde Sanningi· Eg vonar De er
so »upartis «, Hr. Bladstyrar,—at De tek inn desse
Linor i ,,Fedraheimen.«

Torpen i Nordre Land 26de August 1878·
R. Konstad.

Brev fraa Danmark.
Odense 15de September-

Til Friskulemotet i Dalby paa Hinds-
holmen hadde det samlat segupp-imot1000 Mines-
menn· ,,Valgmenighedsprosten« Lindberg gav syrst
Fraasegn um, korleids Friskuletanken hadde komet
upp hjaa Kold, og korleids han, daa han ikkje
i den Tid kunde faa Tanken fram, drog avstad til
Smyrna, »syr aa leera aa lata att sin Munn««,
sagde han sjølv, »so han dess betre kunde bruka
’n, naar den Tid kom, at han kunde faa nokot aa
segja.« Og den Tidi kom fyrst etter1848, og etter
at han hadde voret med som Friviljug i Krigen ei
Stund. Det var i 1851, at han og Povlsen
Dal tok aat med Høgskule-Yrkjet i Ryslinge. So

sortalde Povlsen Dal um, korleids Kold i dei
fyrste Aari med stort Strcev og etter lange Fyrs-
teljingar fekksamla ihop so eit halvt Tjug Unggu-
tar til Hggskulen sin, og korleids han 2 Aar sei-
nare — daa det var raadlaust aa faa ein fri
Barneskule i Gang i Rysliiige — laut flytja
Skulen til Dalby, der Grundtvigs Ord og Skrift
hadde funnet tidlegare Jnngang. Her i Dalby
hadde Povlsen haldet Barneskule alt eit Par Sum-
rar, naar Kold paa sine ,,Tresko-(75tyolar« drog
ikring fyr aa faa Folk til aa senda Gutarne sine til
Høgskulen, og no skifte dei seg her millom Varneskulen
og Guteskulen· Detvar gildt aa halda Skule her;
Folk hadde alt i fleire Aar ventat paa nokot savn-
ret. Boriii var veel her likfom allstad vane med
aa læra Balles Lærebok utanaat og so lata Boki
svara paa gjevne Spursmaal; men Kold tok det
no paa sin Maate, han. Ein Dag fekk han i ei
gamall »Vallebok«, som dei fyrste og sidste Bladi
var nte or. So spurde han: ,,Kvat vil det segja,
at Gud er evig?«» »Han hev korkje Upphav (,,Be-
gyndelse«) elder Ende««, svarad Borni med Balles
Ord; men Kold vilde vekkja dei til Ettertanke og
sagde: »Denne Boki hev ikkje helder korkje Upp-
hav elder Ende; er daa den evig?« — So vart
Skulehuset bygt paa Sjolveigar-Bondejord, som
der berre var litet av; men Kold hadde som eit
Hugsviv um, at Skulen ikkje skulde verta verande
der, og bygde dermed soleids, at Huset var lett aa
taka ned og flytja; og det vart til det ogso. Der
var nok av Gjøn og Spott med »chellekassen«;
men Varneskulen vaks snart fraa 30 til 70 Born,
som huggad seg ved Kolds Forteljing og ved aa
faa tala fritt ut. Kold sagde sjolv, atBorni lærte
tie Gonger so myket som i dei hine Skulom, og
sjølve Bispen laut undrast paa, enn alt det dei
Boriii visste Greida paa, og at dei endaa fekk
lært baade Vibelspraak og Salmevers· Tvo andre
Friskular vart og sette i Gang her ifraa.— Soleids
gjekk det i Dalby i 9 Aar; daa laut dei flytja
Skulen. Denne hadde fraa fyrste Tid havt stort
Motstand. Ein Manii fekkihop eit Samlag, ,,Land-
boforeningen", som hadde til si Hovudsak aa nyde-
leggja Kole Skule. Fraa detta Samlaget gjekk
det ein Klage til Riksstyret, som let paa, at Hag-
skulen langt israa svarad til Namnet sitt, for dei
lærde ikkje annat der, heittest det, enn aa syngja
Salmar aa lesa Baner. EitSkriv, som inneheldt,
at Skulen aat Kold var reint ei Øydeleggjing, vart
boret kring fraa HUZ til Hus og underskrivet av
mange, som ikkje visste, kvat der var Tale um; og
daa detta kom til Amts-Skulestyret, gjorde det so
mykje, at der vart haldet eit Ettersyn av Amtmann,
Prostar og Prestar. Kold var i Tvihug um, koss
han skulde gjern, um han skulde taka imot detta
Tilsynet, fyr framleides aa faa hava Rikstilskotet
fraa Sørø, elder um han skulde stengja siDor fyr
aa faa hava Fred i sitt Hus; Enden vart, at han
tok imot Tilsynet, men paa det Vilkor, at Gutarne
ikkje skulde verta provde kvar fyr seg, som han ikkje .
tottest hava Rett til aa tillata, daa »Gutarne be-
talad fyr seg-« Med Prøven gjekk det overlag
godt, og daa detta kom ut, kom det Gutar til
Skulen i Mengdetal, so Kold no var fri fyr den
mødesame Ettersaling Det vart gjort ymist fyr
at Skulen kunde vera i Dalby og utvidkast der;
men Enden vart, at han flyttest til Dalum.
Povlsens Forteljing var Hovud-Ordet ved denne
Minnefest; men merkjelege Drag til Kolds Livs-
bilaete vartog gjevne av HogskuleforstandarErnst
Trier· Fyrste Gongen han mattest med Kold,
var i ei Jarnvegs-Vogn· Der sat Trier som 20-
Aars Student, som ein av »Herrarne i Aandheimen;"

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:21:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1878/0258.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free