- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 2:en Aargang. 1878 /
341

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

)

Eit Klod- kmt det norske Jolleet

(——-(« 2DN——DD————

Fedraheimen..

Kjem ut knar Onsdag og Lanrdag.

s-

Priss fyr Fjordnngaaret:

Kr. 1,10 (= 33 ß) med »-

Porto og alt. Betaling k
fyreaat. s

III

Onsdag den 18de December.

· L singar kostar 10 Øre

(3 s;) Petitlina, og daa

1 etter Mactten fyr storre
» Bokstavar.

Fraa Amcrika.
(Brevsending til »Fedraheimen«.)

Her er ikkje ,,fritt fyr Maalftrcev«« her helder.
No trast eg var bityver-komen, saag eg i eit Blad
eit Stykkje med Yperskrift: ,,Et Jndlceg i Sprog-
sagen.« Der fekk eg mill. A. lesa um ,,Nordman-
nalaget« ved Skulen i Decgrah, eit Samlag, som
er ,,skipat med det Fhremaal aa nora og næra
sann Normannskap, soleidka’ som han kann og bør
sinnast hjaa kvar god norsk-cettad Vesterheimsbor-
gar." Enn aa sinna slikt her! Det var mest meir
enn heime. Der er det knapt Ein sinn slike Sam-
lag ved Seminarskulen eingong, der,det daa er
berre Bondegutar· —- Nordmannalaget er helst
eit Lese-Samlag; dei vil fremja sitt Fyremaal ved
aa lesa Boker paa norskt sMaaly fyrst og fremst
Diktararne. Det er væl og det Einaste· Ein kann
gjera i denne Vegen her i Amerika·

Men paa same Tid som her er Glsk til
’Nordmannskapen, so hev me og vaart ,,Motstraev«
likso godt som i Noreg· Me hev vaare ,,sine«
Folk her med, og fær"«rett som det er høyra. um
»Babelsk Sprogsorvirring«·» »de mange forskjellige
«;3.3)ialekter,« ,,Vogsproget kan ikke kaldes Dans "·,
o. s. fr. o. s. fr. — plent sliksom heime. — Fyr
meg er no eit Svar nok: detta Maalet held eg
av, og detta Maalet er mitt. Og uklok var den,
som vilde kasta burt sit eiget, naar ikkje det Fra-
mande var dess mykje betre. — Men i slike Ting

vert nok det Framande aldri so godt som Eins–

eiget, kor gildt det enn kann vera i seg sjølv.·———

J det praktisketLiv er det sjolosagt Engelsken,
som maa vera vaart »Landsmaal« her. Dei Folk,
som kjem hit fraa Noreg, er baade for faae og
, for lite upploerde — idet heile og store — til
— aa kunna halda uppe ein serleg norsk Nationalitet
· elder eit serleg norskt Maal. Og um dei enn var
større baade i Tal og- i Folkeskikk, so er dei magt-
stolne just ved denne Uheppa, at deihev tvo Maal,
so dei ikkje til Gagns kann korkje det eine elder
det andre. Kom den norske Bonden hit med eit
Maal, som han kjende fyr sitt og heldt av, og
som han fann att baade i sine Landsmenns Tale
og i Bøkerne, so vilde han nok kunna halda det
uppe· Daa vilde væl og det Norske koma meir
til sin Rett i denne store Folkeblanding.
paa den andre Sida hev det væl og mykje godt
med seg, at Nordmannen fo snart vert amerikani-
serad. Folk som er kjende her og hev, Vit paa
den Ting, segjer, at Nordmennerne hev lettare fyr
aa innverka paa Amerikanararne enn t. D.. Tyd-
skarsm som held mykje stivare paa sitt eiget. Ju-
genting vilde vera verre enn um me provde aa

Men »

- « t
stengja oss av sraa det amerikanske Samfund. Like-
vcel gjekk det væl an aa vera god amerikansk Bor-
gar og endaa halda sin ,,fedrane Sed« i LEra,
og dersom dei Norske legg seg meir etter det, so
trur eg’ dei vilgjera ocel·

Hellest hev Nordmennerne —- og Skandina-
varne i det heile — meir aa segja i det ameri-
kanske Samfundet enn Citi skulde tru. Amerika-
narne legg baade Merkje til dei og vyrder dei.
Dei ser, at Skandinavarne er arbeidsame ogsjolv-
stendige Folk. Eg skal til eit Dome innfora her
eit Stykkje or det Amerikanske Blad ,,The T1—jbune««.
Fyrst maa eg daa upplysa, at Val paa Utsendin-
gar til Kongressen gjekk fhr seg her paa Nordvest-
kanten fyrst i Novbr. ,,Republikanararne« vann,
og det var mest Skandinavarne aa takka fyre.
,,Trihune«« skriv daa eit Stykkje: ,,Æra den som
Æra tilkjem« og segjer, at Jngen hev større Æra
enn Skandinavarne av den Sigeren, som her er
vunnen. Dei forstod kvat som Rett var og heldt
fast paa det utan aa rikkast i si Meining av Lyin
elder hverdrione Lovnadar. Bladstyretsluttar Styk-
ket sitt so: ,,Skandinavarne hev lært sine Baktala-
rar, at dei korkje er fale (venal, som selsine Mei-
ningar) elder rædde, og at dei, naar det gjeld aa
sorsvara sin personlege lerlegdom og sine politiske
Meiningar»stend alle som ein Mann. Konservative
i sine Meiningar er dei radikale i aa gjenomfora
det dei trur er rett. Naar det gjeld Klaarskap i
Uppfatning og Truskap i Verjing av Grunntankarne
fyr Samfundet, so stend dei —- tekne i det heile
—- -ikkje tilbaka fyr dei beste. i-) Minnesota kann
væl kjenna seg byrgt av, at det hev funnet Gunst
hjaa eit so klokt,"strcevsamt og trusast Folk, som
vel det til sin faste Heim, liver seg inn i dess beste
Interesse og gjer so mykje fyr dess Velferd. Og
naar det, som det og gjer, byd dei eit hjartelegt ,,Vcel-
komnel«so ser vaart Samfund dermed berre paa
sitt eiget beste.«

Men um enn Amerikanararne veit aa vyrda
Skandinavarne, so hev dei daa enno lite brydtseg
um aa stydja dei, naar dei vilde hava sine eigne
Menn fram, og det erfSkandinavarne no misnogde
med. Det-tamt soleids henda, at ,,Republikanar-
arne", som til dessa altid hev havt Skandina-
varne paa si Sida, kann koma til aa missa ikkje
so faae Røyster, dersom dei ikkje beinkar seg etter
dei her. — Men eg slepper meg kanskje for langt
utpaa; eg er nykomen eg kjenner ikkje so grannt
mine Landsmenns Kaar. Gg skal enno berre fortel-
He) »F0r intellige1106 in discerning and fulthy in

advooating ths undek1ayjng prjnciples of the
nati0n, thsy a1se not infe1sior, as e- olass to those

who arse ,,t0 the manner bo1sn.«

ja eitgrand um det Jnntrykk eg hev fengjet av
Aandslivet i det heile her hitte. Det ser ut fyr
meg som um det vantar nokot av den ,,Jnderleg-
heit«, det hev i Heimlandet. Det er liksom Man-
nens Hug ikkje er fo djupt grip en av det han
arbeider fyr. Viljen skulde kanskje vera so mykje
sterere, og- er det gjerna og. Men han vert, um
eg so maa segja, meir blind, naar han ikkje hev
si Rot i full Kjærleik· til Sali. Ein gjer det, Gin
skal gjera, fyrdi Gin skal so. Her er difyr ikkje
so sull Samanslutning millom dei, som arbeider i
Lag« Det er liksom Mannen stend meir einskild
og er seg sjolv nok. —— Men detta er no berre
eit laust Jnntrykk; kanhenda lcerer eg aa doma
onnorleids, naar eg vert betre kjend. — Hellest
stend vcel Aandsdaningi lægre her enn iNorig.
Folk kjem syr det meste her hit berres fyr»Matens«
Skuld, og so er det helst den, dei strævar fyre.
Men dei ymse Kyrkjesamlag·gjer det dei kann fyr
aaspreida Upplysning Dei tvo største, »Synoden«
og ,,Konferentsen«, hev upprettat »Seminariar«;
eit tredie Kyrkjelag held paa med aa byggje sitt-
Desse Skular er mest syr aa leera upp Prestar;
men hellest kann dei koma kven som vil, so lengje
der er Rom, og dei kann taka upp ikkje so faae-
Der er det Gode her — hev iminsto voret —,
at raske Karar um· Sumaren hev kunnat tena so
mykje, at dei hev havt til Skulen um Vetren. Men
held Arbeidsvilkori paa aa veZna enno ei Stund, so
som dei hev gjort no eit Tak, so vertdet væl ikkje
so greidt heretter.

Og hermed bed eg »Fedraheimen« Vælliva
fyr no.

« Brevs eudingar.

Torp en (Novbr.) »Aa jau, han er burte
han Johannes Sollien nol« segjer Folk her i Bygdi,
— og dei hev sine Grunnar· Johannes Sollien
——— han doydde her i Vaar — var Ordforar og
Fredsdomar i Bygdi oghadde hellest alle dei
Umbod, som kunde leggjast paa ein dugleg, utroyt-
teleg Maan. Og Folk totte det gjekk bra. Dei
hadde Vyrdnad, ja Kjærleik til denne ·Mannen.
Alle som trong umsRaadssog Rettleiding paa nokon
Maate, so skulde dei ,,aat Fceldmanna« (han budde
paa Gaarden Fælde), og dei gjekk aldri raadlause
derifraa. Og so slik ein hyggjeleg, livleg Maan,
som han var. Det var reintMoro aa vera ihans
Lug. Han var ein Meistar til aa fortelja og
visste endelaust mange Sogur og Rispur. Og som

· han daa fat der og fortalde og kom til nokot som »
Huslivet

var løglegt, so kunde han læ so godt-
hans var overlag koselegt. Det var so godt aa

-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:21:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1878/0341.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free