- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 3:die Aargang. 1879 /
46

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

46’ «

,,Neimen kjæm eg ’ki paa de ti noko Visse,
men va de ki sosso, so veit eg ’ki:
»Dei agtar seg dei som etti liver,
Fysst Merkjo syner Klo. « —-
,,Der hev mi de« , sa eg gla — »der hev mi
de, ae greit· Tak ska du hava Sigridl«
« Men daa floug Lidvorsonen upp atte, tok nye
Tobak-Tugge, aa skreik i:
»Nei ,,setta« meg va de so!
ihug, at eg au hev hayrt Visa·
veit eg:

Naa kjæm eg
So va de, de

,,J Fre du heimatt fcer gange,

Du bere o Bergi Bo,

Du be dei agtar paa Syn aa Dronmar,
Aa Himels- Teikni ce O. «

»Men detti finn eg liti hell ingjo Meining is,
Talleif; du maa misminnas, hell au æ de eitVers
av ei aanno Vise.«

,,D’ce detta Verse, du grev aa spyr ette,
aa sosso ee de«, sa han tvert, aa sette seg atte-
Ja, eg sto i Toil. Der slo meg ein«paa Herdi,
» aa sae: ,,Lat meg faa tala mce deg, Joha.« De

va Halvor HagfosT ein stor, sterk Maiine, som eg
heldt myki av; de va ein rein »Original«.

Eg blei reint·forundra, av di Maali hass
klaang ti meg so haagtisfullt, som va mi i ijrka,
hell som han ville melle meg ei stor Ulukke. Men
eg fygdi ut. - · .

,,Ja de va de, John, dti vi daa vel ’ki sende
denna Visa?«

»Jau, eg tenkte a de.«

,,Gjer ’ki de, John·«

»Kvifyr daa?« »

»Skjynnar du ’ki de? Bære meg fyr degl
" .9E du som dei Ninivitar, at du inkji skjynnar Skil
paa vari aa Vinstri?«s sa han, aa saagso un-
derleg, ugrundeleg ut, som han sto der storglodde
aa snyrpte ihop Maanen, aa gjore tvo store Rukkur,
som gjekk rett upp aa ne etti Paiiiia midt fyr den
store Nosi.
Eg sto kaldslirde, aa han sto. Seiste sa han
daa: » ’

,,Ja, ja Joha, eg ser du veit ’ki bæri. Men
du hev gjort meg so mangei Grei«e, du John, at

» Visa·

Fedraheimen

21te Februr 1879.

eg vi gjeva deg eit gott Raa; de ce de einaste eg
kann gjera deg ti Takk:

Send ’ki Visa, du kjæm ti trega· Skjynnar
du ’ki de, d’ce ei Vise, som ce heiltupp som ein
Spaadom. D’oe meg som eit Guds Under, du maa
’ki vanheilage ho mee aa sende ho, men lat kon
tak’ ’o ti Hjarta". Hait va heiltupp ,,rørd", aa
Graaten hvyrdes site honom i Halsen.

,,Du mein’ daa vel ’ki at ein kann tye ho
som ein Spaadom Uin dessi sille Flak-Greiunne,
veit eg?« ,

»Jau visst, d’ce daa klaart nok fyr kven som
hev uppleten Sans de. De tenkt’ eg daa visst du
ha’ skjynna, Johnl«

Eg sto aa tenkte eit Bil.
eg lce at Halvors ,,Svermeri·"

Men daa blei han reint sinna.

»Eg ser du gjer bare gliser aa lær at meg,
men de fær vera de sama, eg hev gjort mi Plikt
aa vara deg mce." Haii sto aa tenkte eit Bil, so
sa han: "

« ,,Ja, ja, eg ska ’ki vreias paa deg, at du lo
at meg, aa difyr so be eg deg um denna Visa,
d’ce den merkjelegaste Visa eg ennaa hev hoer

Eg for ti aa ira meg, aa seiste so fekk han

Men seist maatte

,,-D’æ kansi noko i de du seie, Halvor, aa eg
ska lye deg." «
.,De gjer du rett i,« sa han, aa strouk sin Veg.
Cg gjekk inn att Der va som eit Himle-
Bale, alle tala i Mnnnen paa kvorandre om denni
velsigna Flakingi aa Skjotingi, so eg va leidde
laangesia, aa treio Skreppa aa ville ti gange·
Daa krndde der ei heile Horg mae Kjeringar
kring meg, gret aa -illi let.
»Aa nei at mi inki maa hava Lava konsl«
»Aa at de va spaatt um!«

,,Ja, ja, Joha, du som kanii skrive, velsigne

« deg skriv ti Kungem aa be han at mi maa ha kons

gamle Merki . . .« ,

,,Seg mi site aa »grcete, so hev han ’kiHjarta
ti aa taka ho av kon . . .«

»Du Unders-Teikn! —— ja koss Spaadomen
hev blivi nppfyllte du!« ·

,,Velsigne deg skriv nokol« — aa sosso bukk-
etti surra de i Oyro paa meg, so eg visste’ki anten
upp hell ne «

Eg ville reise, men dei heltmegsomeiTrvya,
some i Hendanne; some kom mce Kaffi- Sopar, aa
bou meg, some bou meg Snus; ja gamle Ingeijr
Kvosjor leyste av seg eit flugande nytt, brogda
Uppstyt Vand av bare skire Løje- Gaan ) aa vill’
gjeva meg.

»Snille Folk slepp meg, eg ska skrive, aa eg
ska sende Pisa . . .«

,,Ja, ja, fyrst dei ser dce spaatt um, detti, so
tor dei ki anna hell sete Løvet i sama Staen sin
atte . .

,,Ja visst — men eg lyt reise naa, eg hev
oonde Stundir.«

Eg sleit meg louse, aa de gjekk lo heppeleg,
at eg inki forliste meir hell tvo Trøye-Knappar.

,,De va gott eg inki reiste heimati mce beste
Traya mi i Dag,« tenkte eg, aa rusla "heimyvi«.

Eg gjekk tenkte aa tenkte, aa seist blei de ti
de, at eg lo mce meg sjave at altsamen, aa sette
meg fyri aasende Visa ei aanno Gaang. «So foer
du ho daa i Dag, kjære ,,Fedraheim««!

(Meir.)

,,Gjengangarar,« sont endaa lider.

J sitt ,,Svar til H. Krohn« —» detta glnpe
Forsvaret fyr Maalsaki ——— segjer Ekspeditionschef
Hertzberg bl. a: ,,Den gamle Skolemestertype
eksisterer nu kun i Asbjjzrnsens udødeli-ge Skildring;
den hører ikke længere hjemmei Virkeligheden;
vistnok omtalte Olafsen den under Debatterne om
Maalsageni Storthinget, som om den endnu færde-
des lyslevende iblandt os; men det han manede
freni, blev dog« ikke andet end en kjedsommelig
Gjenganger.«

" Her skal eg koma med Prov paa, at iminsto
3 slike ,,Typer« »fcerdes lyslevende iblandt os.««
Dei lseyrer heime i same Futedpmet alle Z-

Eiii Gong« hayrde eg det vart sagt til ei av
desse ·,,Typer«-: «Det er inkje Umaken verdt fyr
oss Landslcerarar at bala med aa danska." ,,Typen«
sette Handii Sida, lagde Hovudet paa Skakke
og skjeglad upp mot Skyerne, og so sa’ han:"«)
,,Man maa omgive sig med en Smule Værdighed,
naar man skal have Respekt iblandt Folket-«

k) rodfarvet Uldgarn(?) (J. A.)
’«’) Alle deZse Hermingar maa itttalast bokstavrett.

« Es- ssk —sss

Ein Fritenkjar.
Ei Forteljing or Samtidi.
Xv.

(Framhald.)

Det skar i henne aa hayra detta; ho gloymde
heile sin Kamphug og saag paa den Gamle med
Sjæli full av Sorg og Strid. ,,Tenk deg um
endaa ei Stund, Ragna,«’ bad Presten, ,,tenk deg
um berre til i Morgol«« —s Ho riste stilt paa Ho-
vudet. ,,Eg skal venta paa Svar til i Morga;
fyr meg sjølv hev eg tenkt yver alt-« Og horette
seg upp og vart liksom so høg og framand ——:
,,Den, som vil gjera Guds Vilje, lyt hata baade
Faer og Moer og Syster og Broer, ja tilmed sitt
eiget Liv!" Det lyste or Augo hennarliksom med
Maaneglans· Presten sat som tryllt· ,,Gg kjenner
henne ikkje lenger,« tenkte han. Ho gjekk —- gjekk
inn paa Kammerset sitt og greet.

Presten samraadde seg med Kona si. ,,Korleids
skal me fara aati« sagde han. ,,Ho er komi inn

i den Svermartanken, at ho er utvald til aa frelsa
honom, og mot slikter Eiii verjelaus, som du veit.
Her er Raad med alt, so nær som med Galenskap·
-— — J Grunnen er det sannt som Balle sagde:
slike Folk som denne stakkars Hauk burde vera ute-
stengde fraa alt godtLag«
nedfyr seg og gjorde Kunstar med Snippen av
Lummednken sin. »Balle er visst snar til aa mistru
Folk,« sagde ho stilt. »Balle er Sjælekjennar!«
sagde Presten, nokot stutt· »— Dit trudde ikkje paa
Mistankarne hans,« sagde Frua, »fyrr det Blad-
stykket kom ——?« — ,,Hm-hm, lat so vera, lat so
vera,« sagde Presten, tryllt og forundrad yver, at
ho hadde gaatt etter det. ;,Men naar noikkje han
hev skrivet det Stykket,« sagde Frua og vreid sterkt
paa Plagg-Snippen, »—— so er det berre Balles
Mistankar, som stend att.««· Presten sat og stirde.
Slike Motlegg hadde han endaa aldri røynt av si
snille Kjeringl »Barn skal reisa seg mot Faer,
Husfru mot Maan,« murrad han fyr seg ijyilv og
sukkad. Prestekona hnyrde det og vart reint rædd,
hadde so ncer sleppt detheile og berre bedet Maanen
sin um Tilgjeving; men so hugsad ho Datter si og
gjorde seg hard, endaa det sveid i Bringa. No

0

Prestekona sat og saag »«

——

tok Presten i att. ,,Balles Mistankar, som du
kallar dei, hev sine gode Grunnar, og det var berre
min Vlindskap og Godtruskap, som gjorde, at eg
ikkje fekk Augo upp fyrr. Dessutan talad eg sszlzz
med Guten Slike Tankar, som- han gjeng med,
er reint haarreisande« Di meir eg hev tenkt paa
dei, di rceddare hev eg vortet· Det nyttarikkje aa
vrida seg ifraa detta. Eg hev sjølv voretlikso glad
i Guten som du, og eg vil visst likso lite som du
gjera Dotter vaar imot; men no — no oeit eg kje
kvat eg skal korkje gjera hell tenkja·«

Prestekona sat vonlaus og rædd og var inn imot
Graaten. ,,Ragna toler knapt nokon Motgang i
detta,« sagde ho. s »Du meiner . . . Helsa hennar —?"
spurde Presten ustødt. ,,Ja . . . Ho tek det so
tungt."« No kunde ikkje Frua berga seg lenger; ho
greet. »Naa, naa, -naa,« bad Presten. Han vart
reint raadlaus. Han kjende seg so aaleine,, og
Kvendegraat hadde han aldri tolt.
ja, i Herrens Namn, kvat skal me gjera ?« spurde
han. ,,Um du skreiv til Hauk ———?« bad Frua.
,,Skreiv —? Ja . . . Skreiv ja, og bad honom
forklara seg —? Ja. . . Ja, det var ein Tanke!
Eg skal prpval eg skal preval — Gjeve Gud, det

«Ja — jasp—’

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:21:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1879/0046.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free