- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 3:die Aargang. 1879 /
179

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

21de Juni 1879·

Fedraheimen.

’ " 179

gjeva deg te der; naar dce li fraa nogre Aar ska
du sjaa, dce gronkast te att", sa«n« J nprdre
Garde va dce i mange Aar dem kund’ ikkje føe
meir held 2 og 3 ij. Eide va au ein gjild Gard,
dem fødde 18 Mjeilkekjy der; men Skridun tok Huse
og reidde saa te heile Jorde, at dce no ligg som
Utvinne onde ein an Gard. J Øverlienn reiste
Huse; den gamle Mann der, han Mikkel Lien,·va
blind. Da Skriduii tok te aa gaa, bar dem han
ut i »Liahaugen", ein hog Hang i Jorde,der dem
var oraedde av Skriduom; dce va mykje Folk som
laut gaa dit fraa Grendn umkring Han Mikkel
var gamall og oaensog vorte, og saa vilde dem ikkje
fortelja ’om kor gale dce va; da han kom ntiHau-
gen trudde han, at han var i ei a’n Sttigu for
Regne Skuld. ,,Dæ dryp her au«, sa’n, og da
regna dae saa dce skjylde; sia va detta eit Ordtokje:
dce dryp her an, sa’n Mikkel Lien. J nardre
Kleiven ljøp alle Huse av, saa ner som ein gamall
Stall; Kjeriiigje og Bone va uppaa Sætern, og
Mann va einsle heime; da dce tok te aa regne saa
forsett, kjende han ingor Ro paa seg, han flytte ut
ur Husoni alt som laust oa og inn i den gamle
Skallen, og sjøl gjekk han ette upp aa Sætre. Da
han kom ne att, sto Stallen oroyvdz men di andre
Huse laagi Grus. Baae Skaarsgaraiin reiste, men
i øvre Skaar rauk dae mce 11 Mennesij, 10, som
hoyrde Garde te, dce 11te skull7 vera eit framont
eit, som kom der da. Di 11 Likje vart lagde i
ei Grav, og Gravfjole deres ha staatt te »i seinare
Ti; no ce ho nokk burtkome« Fleire Mennesije
gjekk nok ikkje te her i Bygdenn. Paa Lalm, som
ligg i Solsidunn, gjekk dæ nok berre ei Skridu, for
dce ce ikkje viar saa bratt der. Dce va paa Ner-
Bjornstad, den Skrido gjekk. Mann der sto og
saag paa, at Skridunn gjekkiStadeli’n, beint burta-
for, over Elve; Gronne stupte saa tett, naar dce
kom ei Skridu neigjenom: ,,nei sjaa Gronne, kor ho
stupa burt i Stadelienn, du! Dce va tepass aat
Gron’ du!« sa’n. Nord og ogofor Garden paa Bjørn-
stad var dce likt te, at die skull losne ut ei Skridu,
og midt neonde laag dce ein stor Rogaaket«·’ »Du
fce gjeva bort ei Halvtynne Konn naa, Paal, saa
kanskje Vaarherre sparar Rogaakerii««, sa Kjerringje.
,,Nei Guste (Guds Død)! dce agta eg ikkje, for eg
fce sjaa«, svara’n. Nettupp mce dce sama losna
Skrido uppi, saa dce ronde atti· »Aa ja, naa
dal« sa’n, da ha’n vore ferdog te aa gjeve
burt Kornhalvtynna; men Skrido kom og tok
Rogaakern lell, ho. Da banna han styggt, da.
Rinda ce ei stor Tveraa, som renn ne paa Baksia;
ho voks upp, saa dce gjekk ikkje an aa koma over
ho nokonstan nere i Bygdenn. Han Knut Svar-
varhaugje og han Lars Rusten kom att fraa Lalm
og vilde heim att; dem kom ikkje over Rinda førr
uppi Rinddale, og da vodde han Kant, saa Haare
hans flaut. — Denne Kmit’n va ein framifraa
sterk Kar og overlag vælvukse· Han va ikkje mykje
høg, men tjukk for Alvor, stutt uppaa Knee, lang
og diger i Laarom og brei i Ryggje som ·eiBakst-
sjel. Hugue sat reint nei Akslom paa honom,
ogsaa skulde han vera saa fæltbreiimillom Augom
og grov i Maale som ein Ukse. Um Vintera,
naar dce va kaldt og han skull’ aat Mor-
ken, brukte han alder Halsturklcez han ha
hengjand ein liten Viduspenning paa Veggje,
den tok han, brette npp Striskjurtlinningje
og kneppte paa Spenningen· Mce han va
ong, tente han paa Holbø i Skjaardale· Saa va
dae ein Julefta, dæ Bele Folke sette seg inn i di
andre Gardom, Mann kom sta aat ’om Kntit og
ba’n reise ette eit Lauvlass. Han Knut vart fint,
fordi han skull laata arbeie lenger hell anna Folk

Julkvelnz men saa gjekk han sta og tok ut ei Merr
utur Stalle og tok te aa sæla paa. Merre skapte
se lei ho, daa han fknll leggje paa Hugumæle, og
dæmce ha’n upp Næven og slo Merre midt i
Skallen, saa ho stupte aat Garde. Mann sto aa
saag paa, men han skonda seg innatt da. da han
saag dce tok saa ivegen. Men han kom nokk mae
eit gjildt Lauvlass an, daa dae lei fraa ei litor
Stonn. Da han va i Utskrivningsaarom, leet han
seg kvaerve og gjorde Gardisonstenest i Trondheim,
og derfraa gjekk han radt heimatt eingong paa
eit Syllaterbro og seks Skilling. Han va ein
freleg Kar, men vart han upperta, var han sarleg.
Eingong paa ein Aksion var dæ ei Rengje, og dce
skull vera rigtogt ein go Kar au, som vilde smorja
Son hass Kant, han Omund Lallvrusten« 1Denna
Rengja miskjende han Omiind og tok han for aa
vera ein, som han va i Ovenskap mce. Han Omund
hae seg onda alt han kunna og sa, at han kjende
imist, men dae hjelpte inkje. Sidst vart han Knut
fint, han va der han au: ,,ja, her æFar’n og der
ce Son; eg ska forsvara Guten, eg!» sa’n, og
dæmre greip han Kroppen og sette han inni ei Ro
i Stugunn, saa Bloe sprænte. —- Kjerringje hass
Knut skull vera slik, at ho va saa traa og arg
sume Gongo, saa ho slaug kav paa han. Eingong,
dem skull gaa ne att fraa Sætern, skapte ho seg
gale; han Knut gjekk mce ei stor Mysuflceske paa
Nyggje, og da rende ho paa han og fekk han
ikoll. »Jau, naa ska eg bli Mester eingong«, sa
ho. ,,Ja, ska du bli Mester, ska dae vera rart",
sa’n Knlit og dat vart nok ikkje lengje ho va Mester
held. Den Jva Knntson som er nemt i ,,Smaa-
stubbar sraa 1814« t), var Son hass Knut; han va
eit godtHugu, som ha saa lett for aa gjera Vers.
Eg ha tenkt, at dce kund’ gaa an aa faa grave
upp att sume av Visom hass, for dce livi att ei
Dotter hass enno; dæ ce lengje si han Jva do;
men han Knut, Far hass, livde til i 1843; da do
han um Vintern seks ell sjau og firsinstjuge Aar
gomoll.

Hr. Redaktør.

Daa fleire heruppeymtar um, at det skal vera
eg, som hev skrivet um Stortingsvalet fyr Thele-
marksfylkje i No. 31 af »Fedraheimen« f. d. A-
under Merkjet »6 —s—", bed eg Redaktionen frigjera

meg.
Seljor 16-,»,79. P. Pedersen.

Hr. P. Pedersen er ikkje Forfattar av det
nemnde Stykket. Bladstyret.

Kristiauia, den 20de Juni 1879«

Folkemote. Frilynde Valmenn og andre Rød-
sterettuge vert innbodne til Meste i Hangsund
den 28de Juni Kl. 11 Fm. fyr aa samtala um
Thingvalet fyr Sud-Upplandi. — Likeins skal hal-
dast Samtalemote den 2dre Juli nær Str aum en
Jarnvegsstation um Valet fyr Romeriksfylket. Stor-
thingsformannen Joh. Sverdrup hev lovat aa vera
med.

Storthinget vart upplyjhst i Dag Kl. 2 av
Drottseten Stang· Nokon Trontale vart ikkje
halden.

Bladpressc11. Redaktar D. Mejdell skal
ganga fraa Styret av Aftenbladet. J Sta-
den hans kjem Yverretsfakforar J. F. Sand-
berg, som fyrr hev styrt eit Bakstraevarblad i Fre-
driksstad.

«i)· Fedraheinien »1878.

Drottseteti F. Stang skal strakst reisa til
Schweiz fyr aa bytta paa Helsa; han er no ein
gamal Mann og kann turva baade schweizisk Fjell-
last og aa friska upp Ungdomshugen fraa den Tid,
daa han skreiv, at det konstitutionelle Kongedome
er eit Brigde (Modifikation) av Republikken· — Rigs-
raad Munthe er og ute paa Ferd i denne Tid.

Gaava. Fru Schwensen, Ekkja etter Stor-
kaupmann S., hev gjevet Kr. 16000 til Samlaget
til Hjelp fyr eldre Tenestgjentur i Kristiania.

Ved Brnncu i Balkeby, som me gat um i
eit tidlegare Blad, innebrende ein Tobaksspinnar.
Han skulde inn etter Sparebankboki si, hev me
høyrt, og koin ikkje ut att meir. Dei hev funnet
dei brende Leivingar av honoin i Oska. »

Det danske Riksthingct sluttad siste Laurdag
sine Forhandlingar.

17dc Mai-Festncmndi i Bergen hev gjevet ·
inn Vanskrift til Kongen um, at det vert skotet
fraa Landsens Festningar kvar 17de Mai liksom
paa Landsens andre Festdagar.

Attest. Jarnvegsdirektor Karl Pihl fcer i
»Mrgbl.« Attest fyr aa vera ,,en fremragende Ja-
geniør««. Me veit, at han er ein dugande Mann
til aa oyda Pengar. Kvat han ellest duger, veit
me ikkje. Haii hev fengjet sin Lærdom ved Sløjd-
skulen i Gøteborg, som visstnog er ein god Skule,
men der dei likoel ikkje gjeng vidt i Jngeniyjrvitew
skapen; denne Skulen er berre ein Elementarskule.
Naar no Hr. Pil)l gjeng av, etter det Misstillits-
votum han hev fengjet av Storthinget, maa me
faa ein Jarnvegsdirektør, som hev sstuderat Jngeni-
ørvitenskapen til Botns og derattaat hev Praksis
fraa Utlandet i Jarnvegsbyggjing. Ellest vart det
same Armodsdomem som det hev voret hjaa oss i
denne Vegen. For Vitenskap maa til, og Praksis
er likso naudsynleg.

Paa Bcrgclls Tcatcr spilad dei ,,Ervin g en«
paa 17de Mai.-i«) Um detta fkriv ein Brevsendar
til oss: Den Kvelden gjekk »Grvingen« her fyrste
Gongen, som det stod paa Plakateii. Spilararne
treffte ikkje Bondelaget godt, og haltad i Maalet-
Best gjekk det, naar dei fong. »Trond« hadde
godt Maal, men yverdreiv i Fakternez »Aamund«
var for beintfram og fus med Gleda si; Bondegutar
er ikkje so, naar dei kjem heim av Langferd; det
gjeng meir hogtidslegt fyr seg aa helsa paa gamalt
Kjendsfolk, ikkje med laussleppt Gleda, men med
Ro og millt Aalvor· »Olav« var best; men han
var for gamall. Haii gjekk i Skinnbrok og hadde
so mykje kvitt Haar og Skjegg, at han saag ut
som han kom fraa Kverni. Han var som i 90-Aars
Alderen, men Kona, »Gunhild,« ikkje meir enn
ikring dei 30. Ho var vcel kvass ao seg, Gunhildz
det havde ikkje. »Jnga« spilad godt, men fekk
ikkje rette Laaten i Maalet. Dei skal tala fo fug-
lekvidrande fint og kjappt, desse Bygjenturne ; Lands-
maalet vil hava det meir rolegt og meir fullti
Tonen. Stykket i det heile gjekk bra, og det vekkte
eit Samtykkje, som var med det fvceraste eg hev
hayrt her paa Teatret, endaa det den Kvelden ikkje
var mange Folk. Kvar einaste Song vart motte-
ken med stik Klapping og slike Fagnad-Rop, at
Spilararne sume Gongjer laut stogga paa fyr aa
faa Oyreljod; daa Duken gjekk ned, vart dei fram-
ropad under m) Klapping og Jubel

Ufrcdcumillom Peru og Chili i Sud-Amerika
trur veel dei fleste ikkje kann skilja oss nokot. Men
han gjer nok Ugagn lell· Hamner, der bl. a. nor-
ske sSkip hev teket inn Guano og Salpeter, er
nydelagde elder sette i Blokadetilstand, og dermed
hev alle Guano-og Salpeterfragtningar derifraa
sluttat· DeiHamner,. her er Tale um, er Pabellon
de Pica og Huanillos (Guano-hamner, fkamfarne
av Chili-Floten), Jquique, Pisagtia, Mejillones
og Molle (Salpeterhamner, sette i Blokadetilstand),
og paa dei Staderne hev norske Skip faret i Aa-
ratal.

V) J Kristiaiiia spilar dei »De Unges Forbund« og
»Peer Gynt« den Dageii· Dei Kriftianimjltorske er
seg allstpdt like. — Men i Paris gjekk »Eroingen«l

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:21:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1879/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free