Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
««-. »
— Fedraheimen. - .
Eit Blad aat det narskc Jalket.
—————–S-ESTEZLETEZ-H–—————
Kjem ut kvar Laurdag.
Pris syr Fjordnngtaren
Kr. 1,10 (= 33 szs med
Porto og alt. Betaling
fyreaat.
Laurdag den 20de« Marts 1880.
·Lysingar kostar 10 Øre
(3 ß) Petitlina, og daa
etter Maateir fyr stprre
Vokstavar.
Lid Aarg.
Tale ved Minnefesten svr Fedranne
i Seljord den 14de Februar 1880.
(Av Jorrind Telnes.)
Jnkje alle Stjernur er sjolvlysande; dae er
mange av dei, som lyser more-dce Ljose, dei seer
sraa den Solt, som dei sviv umkringz men Ingen
vilde vera tent mee, at dei inkje var der-
Soleis er dce au paa Minnehimmelem Me hev
Stjernur, ssom heve sengje Solvermden i seg sjolve —
og lyser med den, og me hev andre Stjernur;
men alle er dei fagre og upplyftande aa sjaa. Me
heve Homer og Sokrates, me heve Leonidas og
Vilhelm Tell, me heoe Maalaren Rafael og Bilcet-
hoggaren Thorvaldsen, me heve Diktaranne Shake-
speare og Giithe og mange, mange slike Stjer-
nur, som rullar sraa Guds Hendar Pol til Pol
paa den evige Minnehimmelen, og som .alle i
Grunnen heve fengje sitt Los israa Sali, kvor paa
sin Maate; og um sume av dei i sjaveseg kann
vera ulukkelege Stjernur, noko som inkje eg kann
seia noko um, so vil Soli likvcel i sin Kjærleik
lata dei skjine mce dce Ljose, dei heve fengje, paa
sin Vis, til Gud Faders Ære og til Gagn og
Glcee for konn; men so gjelle dae au, at me ser
paa dei m(e dce rette Ougae. Paa Minnets Him-
mel vil me au faa sjaa Tyranannes og Folkefor-
sorarannes Stjernur; dce er dei, som »dreg dei
ulukkelege Risi etter seg. — Paa Nordens Minut-,-
himmel heve me au fagre Stjernur, og liksom vaar
naturlege Himmel heve sin serlege nordiske Lit, og
Stjernurne paa den lyser mae ein serskjild og fager
Glans, so heve au Minnehimmelen vaar, Fedre-
landes Sogehimmel, sin norske Lit og Stjernurne
paa den ein serskjild fager Glands. Ja, gamle
Norig heve mange fagre Minne, ein fager Soge-
himmel moe ein herleg Nordljosdanns, som minner
um Nordens gamle Kjempeliv. »
Men liksom der paa Natur-Himmelen kjeme
nye Stjernur fram, aa liksom Stjernur an kjeme
atte, som kann hava vore burte i mange, mange
Aar, so kjeme der au paa eit Folks Himmel nye
Stjernur fram, nye Mennar mce nye Tankar; dae
er slike Folk som me kallar Geniar elder Flogvit,
men dei er sjeldfengde. Likeeins kjem au dei Stjer-
, nurne atte, som heve vore lengje burte, dæ vil
seia, her kjeme Mennar sram, som tek uppatte dae
Arbeie, Fedranne inkje kunne føre heilt fram-
Doe er som Vinje seie i eit anna Vilcetspraak:
,,Um store Meeim dei selle sraa, som Gras um
Vaar me nye faa; den eine Mann er titt ein
Tolk, men Tankjen eig dce heile Folk. Er Tankjen
god, han liver daa, For dæ um Maanen sell israa.
Og kjem sraa dæ han burt eit Bil, han betre
atter koma vil." Liksom den verkelege Stjerne-
himmelen til sine Tider kann vera gjoymd av
Skjy og Toku, soleis er au Minnehimmelen til
sine Tider gjoymt av Skjy og Toku, av dand-
lause Tider, som inkje orkar aa føde store Mennar
sram· Daa kann doe vera stuslegt og tungt aa
liva. Ei onor Sak er dce, naar Tora tek til aa
slaa; for deesmaa ho gjera, skaa me faa rein
Luft og klaar Himmel; daa er dce stort aa gange
ut paa Vollen og hoyre paa Kampen aa Dunde-
ren i Lufti og sjaa paa Lygna, som kloyver Skjyi.
Dette er dei store Kamptider, naar Aandinne tør-
nar imot kvorandre; Lufti bli reinare etter; dce er
som naar Tora heve slegje;’ Graavere maa rome,
dei elektriske Skjyerne er uttamde, Himmelen bli
klaar,’ ga Skjybankanne drive burt kring Fjolltin-
danne for den friske Vinden– Aa um Kvellen
etter Kampens Dag glytter Stjernurne ned til dei
sallne Heltar, som kvilerpaa Valen; dce er Gtter-
Heltannes Panne· .
Kvort Folk er sødt under sine Stjernur; me,
dae norske Folkje, er spdde under Froyjas Rokk og
Thorsvogni — Karlsvogni som me no kallar
ho —; dce vil seia, me heve vaar serskjilde Folke-
karakter og vaare serskjilde Upplag og Uppgaavur,
som kvart ana Folk. Og dei skaa me gjeva
Agt paa. Men for aa faa Tak i dæ, maa me
gange inn under vaare Stjernur og inn under
Sogehimmelen vaar for aa sinne den Rot, me er
runne av. Dce var dce, me skulde gjera i Kvell;
me skulde gange inn under vaar eigen Minnehim-
mel og sjaa paa dei fagre Stjernunne vaare, og
lystast og styrkjast av Syne. Dette skal inkje berre
gjerast i Kvell; men denne Kvellen· er daa liksom
serskjilt vigde til dæ; doe er Festen til Fedrannes
Minne, godt Folks
Me skal minnast dei, som heve stridt og kjempa
syr oss-; for det er deires Arbeid, me no byggjer
paa. Due var for konn dei livde, og stræva, og
til konn var dce, dei sette sr Bon. Dei hev lyst
oss upp paa sine Herdar, ikkje for at me skulde
vekse israa dei, men for at me skulde kunne sjaa
vidare og sriare baade fram og tilbakars enn dei.
Dei heve lagt Grunnsteinanne til dce Fedrelandets
Byggverk, som me enno murar paa. J 1814
kann me seia, at dce tyngste Takje blei tekje. Daa
var dce som ,,Notti rei ivi Rygg,« og no ser me,
hoss ,,Fuglanne skaka Vengjo·« Lat no inkje oss
dovne av. Fedranne vaare heve gjengje til Kvile;
men Ettermaele deires liver, Navni deires heve
blive til fagre Stjernnr paa Minnehimmelen vaar.
Lat oss sjaa paa desse Stjernunne, men lat oss
styrkjast ved Synet — Der finn me Harald Haar-
maele, dce er sSogn, som fletter Straaleringen kring
fager, Haakon Adelstein, Øyvind Skaldaspillar, Olav
den Heilage, Kong Sverre, Haakon den Gamle og
so srametteri lange lysande Rader; der vil me
sjaa, hoss »Bønder sine Økser brynte hvor en
Her drog frem, Tordenskjøld langs Kysten lynte
saa det lyste hjem. Kvinder selv stod op og strede
som de vare Mænd, Andre kunde bare ’grcede·, men
det kom igjen-« Der vil me sinne Anna Kolbjorns-
dotter aa sleire gjille Kvinnur,—for Kvinna maa me
inkje gloymel Utan henne vinn me inkje langt.
Dee- var ho, som i gamle Dagar fann fram Hjelm
og Harnisk til Mannen sin og blenkte Svære ho-
noms og manna honom upp, so han hogg som
ein Mann og inkje som ein Stakkar. Skaa dce
bli noko av Arbeie her i dei tusund Heimar, daa
maa Kvinna vera mce. Paa Israels Minnehim-
mel stende Kvinna bagt, og ho stend helder inkje
saa langt paa vaar. — Kring Dovretinden vil me
sinne ein fager Stjernekransz dce er Eidsvolls-
mennanne mce den ljose Fridomsglansen kring
seg. Tett innmae dei vil me sinne ei fager Stjerne
mce ein serskjild mild Glands; dce er Hans Nilsen
Hange. Tett etter Eidsvoldsstjernunne vil me sjaa
ei stor lysande Stjerne; ho lyser inkje berre ivi
Norig, men ho kastar Straalunne sine langt ut ivi
andre Land; dat er Henrik Wergelandsx so vil me
sinne gamle Uelands Stjerne og fleire i Kring um
den. Gloser me so nord i Falketind, so skaa me
sjaa ei merkjeleg Stjerne, som sia vil gange hogre
npp paa Himmelen; dce er Aasmund Vinjes Stjerne-
Aa me ser mange, mange sleire Stjernur paa
Minnehimmelen, en dei eg no heve nevntl baade ·
store og smaa, som lyser sagert. Der er an ei-·
heil Mengd mce fagre Stjernur, som me no inkje
kannsjaa, men som likevcel inkje skaa vera gløymde,
og som me inkje kann vera for utta· sDoe er
deires Stjernur, som dyrka upp Lande for konnz
mang ein trugjen Arbeismann heve sveitta mæ- aa
brote upp Steinen or den Markji, som me no sete
Plogjen i; og desse hadde vore betre vcere ei
Stjerne paa Bringa si en mange av dei, som sekk
ho. Men ,,det som er dagligdags, det nævnes ikke
saadan straks, og tidt var ingen med, som bringe
kan Besked.« »
Ja, mangei Taar heve runne og mykjy Blo
heve flote for Aare og Fedreland. Fedrannes
Minne maa me elske aa vyrde, so visst som me
elskar Lande, dei rudde aat oss, doe Lande, som
drakk deires Hjarteblod og tilslutt tok dei i Fang
og leet dei saa kvile.
Tak Huva av, der som dei Gamle kviler,
Og varmt sor Fedrelande der du be;
Daa sraa sin Himmel varmt dei til konn smiler,
Aa Herren sender sine Englar ne-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
