- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 6:e Aargang. 1882 /
156

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

156

Fedraheimen.

30te September 1882.

Bondefangarar.

Dæ er ei Stund sia no; eg kom til
Byen, og der skulde eg inn te ein
Mann; Mannen var kje heime, men
Kona baud meg Kaffi; me er Kjen-
ningar, maa du vita, av di ho hev lo-
sera hjaa meg um Sumrane, naar ho
ligg paa Lande. Hellest er ho av dei
fine, men svært snild og godsleg. Um
ei Stund kom dæ inn ein Bymann, ein
av Skyldfolkje hennar var dæ nok.
Me kjende ikkje kvarandre; men han
tok strakst til aa røa um Kongjen og
Storthingje og slike Ting. Eg er lite
før til aa leggja stort mæ i slikt Drøs,
og so svara eg ikkje stort til dæ han
klaga yver Storthingje og leet væl
yver Kongjen.

Men dermæ tenkte nok Mannen
som so, at denne Godfjotten kann me
bruka! Og so drog han upp av Lomma
eit trykt Brev, som han bad meg lesa.
Aa ja, eg las. Dæ var eit Godlæte-
brev til Kongjen, Tiltru og Vyrdnad i
kvar Lina. So spurde han, um eg
vilde ikkje skriva under paa dette.
Aa nei, eg trudde kje dæ; eg forstod
meg ikkje paa sovore; eg var for liten
til aa faast mæ slike Greiur. — Åa,
eg skuide ikkje segja dæ, sa han; dei
hev skrive paa baade store og smaae
fyrr her, sa han. — Ja, dæ hjelpte
no ikkje dæ, — og so skildest me. |

Eg laut læ sia. Kor dei maa stræva.
Teuk prøva paa aa fanga ein framand
Bondemann, som dei aldri hev set fyrr,
berre so snart han ikkje gjer Motlegg!
Sia haurde eg, at dei leet Kjeringar
og Ungar setja Namne sitt paa Breve.

Ein beintfram Mann, som ikkje
hev vore paakaara til nokon Ting og
som ikkje legg seg uti Ordkast um
høgare Politikk, — dæ er eg, og dæ
vil eg vera; men røysta gjer eg, naar
dæ krevst, og ingen Storbikse fær mi
Bøyst. Ikkje lika eg dei fyrr, og
verre vart dæ, daa hin Mannen vilde
narra meg mæ seg paa den Maaten.

Vestlandet Sumaren 1882.

TON:

Riddar Hanibal.
Kjæmpevise fraa A. D. 1482.
(Av John Lie.)

Aa dé va Riddaren Hanibal
Han sa so stort eit Ord:
Di hentar meg den Rosens-Ploma
Maalfrid av kallan Nord! —
Dei kunna de so væl
Dei svenske Hestarne ride.

Di veit at Sverting ti henne bedlar,
Han ska inki njote de Viv,
Um mi ska falle yve kvarandre
Aa lata vaart unge Liv. —
Dei kunna o. s. b.

Ho reid avgarde den fagran Færde,
De glima av Gull i Salar,

Folk vart rædde i kallan Nord

Aa kroup ut i Myrar og Dalar.

Aa der va Riddaren Selabu

Aa Presten Ullsakk med Kragi

Han vigde so væl dei blanke Vaapen
Aa strauk seg yve sin Magi.

Aa der va vessle Gregorius

Med Sverd i sitt Skjolde-Merki:

Fekk eg so sant — Dølarne med meg,
So jaga eg Sverting-Herke!

Aa der va Riddaren Palle-Gilo,
Aa dertil Riddaren Tams,

Ji Merki hass sto ein Apekatte

Aa beit i ein grøne Hams.

Aa so va de alle dei Myrmennar
Deim beit inki Vaapen uppaa,
Dei lyfte Hanibal-Veto-Merki
Med Krossarne gule aa blaa.

I fysste Slagi paa Lasslestraumen

Der va de helle dei rauk;

Hjelmen hass Riddaren Kaare-Gulbran
I Molar ”pi Lufte flaug.

I andre Slagi i S%jeimo-Sokn

Der vart stor Mannespilde;
Myrmennarne kasta Hanibal-Merki,
Daa bleikna dei Riddarar gjilde.

Dei blanke Vaapen o Haando fell
Der er inki Tid til aa drygje,

So for de heim yve Stokk aa Stein
De stororda Riddar-Fygje.

Aa de va Riddaren Hamibal *

Seg reiste i Istig-Reim:

Aa kross meg, naa gjele den raude Hanen
Yve mit Hus aa Heim! —

So kaam ho heim den fagran Ferde
Med søylutte Salar aa tome,

Dei fekk stor Skaam av Ferde si,
Men inki den Rosens-Plome.

Dei jamra so yve Veto-Merki
Alle fraa Ullsakk ti Tams,
Dei tyktest seg like Apekattar
Som beit i ein sure Hamg —
Dei kunna de so væl
Dei svenske Hestarne ride.

Men Maalfrid site i kallan Nord
Som fyrre so fri aa frank,
Aa dei som vi hennar taka med Vald
Dei hentar seg Skaam aa Bank

Um dei kunna væl

Sine svenske Hestar utride.

Kristiania, den 29de Septbr.

Tri Stiftsbyar, Bergen, Trums og Kri-
stianssand hev no sagt, at dei er leide
av Kampministeriet. Det same hev den
rike og driftige Kristianssund sagt.

Men ”den gamle Bispe- og Kronings-
stad Throndhjem”?, som Oskar II so fagert
sagde, hev, som rimelegt kan vera av
slik ein gamall Bispe- og Kroningsstad,
valt Vetomenn, og Hamar vil like eins
hava Veto-Striden framhalden.

Hev du høyrt gjetet, at Statsminister
Selmer hev voret i Bergen?

— For han hev voret der!

Og han hev voret i Stavanger med.
Han opnad endaa Landbruksutstillingi
der, og det gjorde han ”paa Hans Maje-
stæts høie Vegne” attpaa Kjøpet.

Men alt gjekk so forunderleg stillt.

Ikkje eit Hurra, ikkje so mykje som
ein liten Demonstrasjon. I Stavanger
trudde dei, det vår Bispen, som kom,
og i Bergen trudde dei visst ingen Ting.

— Nei, det duger nok ikkje for
Vil
Vetoministeren faa Hyldning, so lyt han
nok gjera som dei gjorde, daa dei opnad
Laurviksbanen: taka Kongen med seg.

— Elder kanskje Selmer er rædd,
at det ikkje helder vil nytta lenger?

ES

Det er ikkje greidt aa vera ein Dalar,
naar ein er slegen til ein Skilling. Sel-
mer var ein god Sakførar og ein god
Byfut; men daa han skulde vera Stats-
mann, daa rauk han upp.

Vetoministeren aa reisa vaaleine.

For som Statsmann er Selmer —
liten. So liten, at um dei stakk han
ned i Vestefikka paa Gladstone elder
Bismarck, so vilde han koma burt mil-
lom Lommerusket.

— Det er væl difor, at ingen ropar
Hurra, naar han er ute. Paa eit Fesjaa

paa Kongsberg her um Dagen prøvde
ein Mann aa faa istand eit ”Hurra for
Regjeringen”; men dei tagde alle ihop,
baade Folk og Fe. .Daa sagde Mannen:
”Ja vil I ikke, saa kan i la" være!” —
og det var det klokaste han kunde segja.

Vete igjen! Regjeringi negtar Sank-
sjon paa Åvgjerdi um Jurykommissjonen.
Kva skal det vera godt for? — Det skal
vera godt for ingen Ting.

Men Regjeringi hev nok Hug til aa
krangla litt — kann ein forstaa —, fordi
Tinget negtad Pengar til kongelege Kom-
missjonar.

Ho furtar. Ho vil hava ”Revanche”.
Ho finn sjølv, at Saki er vigtig; bo vilde
sjølv ha sett ein Kommissjon um Saki,
”dersom Storthinget hadde bedet um
det;” men naar Storthinget sjølv tek
Saki upp, so er alt galet.

— Naa ja, vil Selmers Regjering
furta, so fær bo det. Jurykommissjonen
kjem nok istand likevæl, den.

Det beste eg veit i Verdi er Graut
med Smørauga i, sagde Strilen.

Det beste eg veit i Verdi er ein god
Frokost, segjer Kaptein Heyerdahl.

— Godt og væl, Hr. Kaptein! lat
oss berre faa Frokosten!

Grosserar-Visdom (etter Kaptein Hey-
erdahl). Mynt skapar Menn, og eit godt
Maal Mat er betre enn Fridom.

Ingen Port er so trong, at ikkje eit
Asel med ei Gull-Kløy kann sleppa
inn; ingen Mann er so stød, at ikkje
ein Grosserar med sine Skillingar kann
kjøpa han.

Lazarus kom i Abrahams Fang og
den rike Mannen til Helvite; men i
Norig gjeng det annarleis til: den rike
Mannen eig baade Himmel og Jord, og
den, som ikkje er rik, er ”en sprukken
Potte.”

Ein Mann, som eig 50,000 Dalar,
hev Rett; naar ein Fatikmann hev Rett,
so er det ei onnor Sak.

Politikk er Tull;
Mann snakkar Tull,
Sans.

— Naar ein u-rik Mann hev leset
Grunnloven, so er han umyndig til aa
segja, kva som stend der, og ikkje stend;
naar ein rik Mann ikkje hev leset
Grunnloven, so held han Foredrag um
det absolute Veto. å

Og naar dei Paragraffarne, som den
rike Mannen ikkje hev leset, dansar
Draugedans i Hovudet paa den rike
Mannen, so gjeng han paa Kay-Salen
og snakkar sunn Sans. E

men naar ein rik
so er det sunn

Apostelen Pauli Brev til Romararne,
utgjevet med Statskostnad av Det norske
Samlaget, er no utkomet.

Storthingsval. I Moss og Drøbak
er til Tingmann vald: Grosserer Johan
Thorne og til Suppleant: Overtollbe-
tjent O. T. Helliesen.

I Kristjansand er vald Snekkar
L. Johansen og Kjøpmann P. J. Moe,
Suppleantar Bygmeister Fr. Jensen og
Kjøpmann Å. Olsen.

Valmannsval. I Kristjansand og
Kristjansund (og Veslehamar) vann
Vinstre, i Trondheim og paa Hamar
vann Høgre.

I Kristiania vert der no halde Val-
møte og par annan Maate arbeidt for
Valet. Slaget skal standa i Hovudsta-
den den 19 Oktbr.

Etter dei Vali, som no er baldne, er
det fraa Landet 58 Vinstre-Tingmenner
og 2 Høgre, fraa Byarne S Vinstre og.
7 Høgre. Vinstre hev vunne 5 og 7
Tingmanns-Sessar, men berre tapt ein.

Retting. Fedrab. S. 150 3die Bolken
stend: Ein Adelsmann hadde Pengar
tilgode av ein Borgar, gjekk til Kongen
fyr aa faa han til aa setja Borgaren i
Myrkestovya. Skal vera: Ein Borgar
hadde Pengar tilgode av ein Adelsmann,
men 50 gjekk Adelsmannen til Kougen
0. 5. b.

Lysingar.

Qvams Skole.

er tilflyttet den forhenværende Mariboga-
dens Skoles Lokale, Maribogaden No. 11.
Alle Middelskolens Klasser er i Virksomhed,
ligesaa det etaarige Middelskolekursus for
ældre paa Latin- og Engelsklinjen, Latin-
gymnasiets Iste Klasse og begge Realgym-
nasiets Klasser. Flere Elever kan nu mod-
tages.

Udkommet er paa Det Norske Sam-
lags Forlag:

Norigs Soga (2den uforandrede Ud-
gave, udgivet med Statsunderstøttelse).
Kristiania 1882. 9285 8. 1.8. Pris
indbundet Kr. 0.80.

A. 0. Vinjes Skrifter i Utval, lste
Hefte. 416 S. st. 8. Pris Kr. 5.00
(2det Hefte læpges nu under Pressen).

Norigs Soga serlig skikket for Å mts-
skoler og Folkehøiskoler. —Faaes
i de fleste Norske Boglader. — Vinjes
Skrifter ogsaa i Svenske og Danske —
og hos Samlagets Regnskabsfører Mallv.
Johansson, Lökkeveien 13, Kristiania.

RMB. De, der indmelder sig som
Medlemmer af Samlaget for 1881, faar
Vinjes Skrifter og de øvrige Bøger,
Samlaget udgiver — deribiandt Romer-
brevet og senere Markus" Evangelium
m. fl. frit sendte med Posten for Med-
lemsbidraget Kr. 4.00 aarlig.

Lærere og Skolekommissioner anmodes
om at bestille Norigs Soga i Partier
hos Regnskabsføreren; de vil da faa
Bøgerne frit sendte med Pakkeposten.

Kristiania, August 1882.

Styret for Det Norske Samlag.

(N. 4687 X 4).

,Nordmanden*,

frisindet Folkeblad, udkommer i Kri-
stiania i 2 Udgaver:

Den daglige Udgave
koster 2 Kr.16 Ø. for Kvartalet, Postpenger
iberegnet, — 3 Eksemplarer koster Kr 6.00,
5 Kr. 9.00, 10 Kr. 16.00.

Som Tilleg medfølger bl. m.:

Syn og Sagn, et Blad nærmest for Ung-
dommen, udgivet af S. Knutsen (1 a 2 Nr.
om Maaneden). Nye Tingere faa Tillegs-
Bladet fra Aarets Begyndelse.

Tgeudgaven
udgaar hver Torsdag i stort 6-spaltet Format
og koster med Postpenger Kr.0.83 for Kvar-
talet, — 5 Eksemplarer koster Kr. 3.50, 10
Kr. 6.50.

Bladet indeholder: Nyheder fra Ind- og
Udland, politiske Afhandlinger, Udtalelser
om andre af Dagens Spørgsmaal, Stykker
om Oplysning, forskjellige Slags Skildringer,
Fortellinger, Smaahistorier o. a. m.

Baade den daglige og den ugentlige Ud-
gave hører til Landets billigste Blad.

Avertissementsprisen er 5 Øre for Kor-
puslinjen i hvert Blad med Rabat for større
og staaende Bekjendtgjørelser.

Am pDo- 10

ved Andreas Austlid,

Vestmannalagets Utgaava, J. W. Eides Forlag,
kostar 25 Øyror innb.

4 Bøker fritt i Posten ... Kr. 1.00.

12 — Os BLG NL 200:

EJ MLD)
naar ein sender Pengarne i betalt Brev til

Bokpreniar J. W. Eide, Bergen.

EEE 27

Kristiania.
Nikolai Olsens Boktrykkeri. Nå

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:22:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1882/0158.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free