Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Nytidens filosofi - 1. Immanuel Kant. Hans holdning overfor de filosofiske problemer i tiden. Utviklingsgang og kritiske grunsyn. Teori om moralen og om dømmeevnen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
V. Nytidens filosofi.
1. Immanuel Kant.
a. Med en viss rett kan det sies at den nyere filosofi tok
fatt med Kant. I Tysklands Sturm- und Drangperiode
representerer han det frigjorte tenker-instinkt, og omkring flere av
hans lærdommer vokste det op et nytt filosofisk liv. Ennu
er det bruk å vise til hans navn, når talen er om de store lærere
i tankens rike. Hvad kan så sies å være blitt igjen efter ham?
Med Kant er alvorlige studier innen kunskapslæren og etiken
kommet på gang. I psykologien virker han som en efterligger,
sammenlignet med engelske og franske tenkere. Men også
innen etiken står det for et moderne sinn nu mest om andre
problemer enn dem Kant fordypet sig i; og det er hos ham
en følelig brist på genetisk behandlingsmetode. Kant er mere
opsatt på å få emnene alle i senn under logisk ordnede skjemaer
enn å utlede synsmåter av de levende røtter i tilværet. En
lyte som hefter ved hele systemet i hans filosofi.
Dette system, den såkalte Kantske kritisisme, er produktet
av en lang utvikling med mange omslag. For å forstå
karakteren i hans filosofi er det nyttig å holde sig noen personlige
livsforhold hos ham for øie. Han er utgått fra en jevnt
borgerlig krets. Faren, en sadelmaker av skotsk ætt, hadde lite
råd; ånden i hjemmet var strengt pietistisk; livsvilkårene
som den unge Kant vokste op under, var trykkende og trange,
slett ikke lik til å skape filosofiske verdensmenn av typen
Shaftesbury eller Hume i England. Immanuel Kant (født
1724, død som professor i filosofi 1804) var tysker. Tysk er
omtrent all hans lesning, tysk hans opdragelse. Han er ikke
i hele sitt liv kommet utenfor Østpreussen, ja han har
overhode aldri været mange mil borte fra Königsberg, der han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
