Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Nytidens filosofi - 1. Immanuel Kant. Hans holdning overfor de filosofiske problemer i tiden. Utviklingsgang og kritiske grunsyn. Teori om moralen og om dømmeevnen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1. immanuel kant
73
fikk sin universitetsutdannelse. Fransk filosofi har han ikke
gitt sig synderlig av med; et untak har han gjort med Rousseau,
som Kant beundret for hans frihetsidealer og hans preken
om føleisene. Endel britiske filosofer, Shaftesbury, Locke,
fremforalt Hume spiller en rolle for ham. Kritiken hos Hume
egger Kant til å sette frem noen av sine gruntanker. Men
noe dypere i skriftene til Hume har Kant ikke tittet. — Desto
mere faste bånd forener ham med tenkningen i hans hjemland.
I Königsberg var han selv blitt oplært i filosofi av en Wolffianer,
Martin Knutzen. Av den Leibniz-Wolffske filosofi låner han
det meste av de emner han drøfter, straks han tar utenom de
store problemer hos englenderne. Resonnementet hos Kant
bær ofte stempel av tysk skolefilosofi.
Mere enn samtykket har dog tilslutt uenigheten med de
tyske forgjengere hatt å si for Kant. Sitt grunsyn har han
satt frem, idet han har holdt opgjør med den filosofi som førte
ordet i hjemlige og fremmede kretser i hin tid. De avgjørende
tanker nedla han i sitt berømte skrift fra 1781, Kritik der
reinen Vernunft. Diskusjonen i det verk dreier sig om
bærevidden, rollen og kildene til det vi kailer kunskap. Skriftet
vil gi svar på det spørsmål: Hvad grunn hviler vår dom på,
når vi sier om noe, vi vet det? Kant stod midt mellem to
ytterligheter, en dogmatisk fornuftfilosofi, og erfaringsfilosofien; og
han grep inn i striden mellem disse motsetninger.
Rasjonalistene eller spiritualistene lærte: Vi er fornuftvesener og sitter
derfor på forhånd (a priori) inne med noen almene
grunset-ninger. Med bruk av dem kan en rent geometrisk demonstrere
et system av sanheter. Den ånnen teori, den empiristiske, lød
således: Sanheten opfatter vi alene gjennem fornemmelsen.
Ikke tanken, men sanseerfaring er kilden til all kunskap. Hvem
hadde rett og hvem tok feil? Kant har dette å si på
erfaringsfilosofien hos Locke og andre empirister: Den forklarer ikke
det nødvendige ved en sak. At noe er så eller så, kan sansene
være god for å vitne om; men ikke at det nødvendig må være
således og ikke anneriedes. Standpunktet må derfor ende i
skepsis. Eller en får bare frem rene sansynlighetsdommer,
ikke en kunskap som holder. Ikke står saken bedre over i
den ånnen leir, med den såkalte fornuftfilosofi. Standpunktet
lover matematisk visse, klare og tydelige dommer. Men hvad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
