Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Nytidens filosofi - 1. Immanuel Kant. Hans holdning overfor de filosofiske problemer i tiden. Utviklingsgang og kritiske grunsyn. Teori om moralen og om dømmeevnen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
76
vi. nutidens filosofi
ledet fra annet hold, noe som gjelder på forhånd, når det
spørres om å erhverve kunskap? I Kants Kritik blir
sans-ningsproblemet behandlet i første del av skriftet (den
transcendentale estetik); forstandsevnen behandles i annen del (den
såkalte transcendentale analytik), og fornuftdommene prøves i en
tredje del (dialektiken). Det standpunkt Kant kommer til er, at
vi møter slike værende, kunskap-skapende elementer på de to
første områder, men ikke på det tredje. Vi vinner kunskap
gjennem å sanse og gjennem å bruke vettet, men ikke
gjennem å forhøre oss hos fornuften. De partier deri Kant drøfter
disse spørsmål gir kjernen i hans filosofi. Noen enkeltheter
skal derfor gjengis her.
I sansningen gis det to størrelser — kall det to virkeformer —
av egen art: rom og tid. Vi har ikke tilegnet oss dem gjennem
erfaringer. De må være gitt på forhånd, være a priori tilstede
hos den som oplever sansepåvirkningen. Et neste spørsmål
vedrører forstanden, hvad den byr på. Mennesket står overfor
virkeligheten, har å komme av det med naturen. Det gjelder
å opfatte den. Og det lykkes, fordi vi i sjelen eier noen
grun-størrelser. Kant kaller dem for rene forstandsbegreper,
kategorier. De lar sig ikke løse op i annet og er virksom, straks
en gir sig til å tenke over noe. Ved hjelp av en noe kunstig
tankeoperasjon får Kant ut, at tallet på disse
forstandsbegreper er 12. De kan dog tilsist reduseres på to typer: den
matematiske, størrelseskategorien (ekstensitet eller intensitet)
og den dynamiske kategori. Med den siste har Kant spesielt
årsaksforholdet i tanke. Disse kategorier må være aprioriske;
de melder sig for tanken umiddelbart og nødvendig. Men da
kan de ikke rinne av erfaring. For erfaringen gir bare det
tilfellige; slik resonnerer Kant ut fra en metafysik i tidens
ånd. — Det hele sanse- og tankeliv blir dermed plantet på
en ny grunn. Undersøker man f. eks. forholdet med den rene
og lovbundne tenkning i matematiken, så gjør læren om de
aprioriske former (rom og tid) det mulig å forstå
sammenhengen. Matematiken kan legge frem sine begreper på en
måte som er åpenbar for sansene. Dermed får de matematiske
setninger karakteren av noe urokkelig. På samme måte står
saken, når grunsetningene til forstandslivet blir bygget op på de
apriorisk givne tankekategorier. Årsakssammenhengen blir da
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
