Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Nytidens filosofi - 1. Immanuel Kant. Hans holdning overfor de filosofiske problemer i tiden. Utviklingsgang og kritiske grunsyn. Teori om moralen og om dømmeevnen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
78
vi. nutidens filosofi
med disse kategorier er det på en egen måte. De gjelder bare,
når det står om å opfatte naturen. Med det henger det
sammen, at vår kunskap er avgrenset på en dobbelt måte. For
det første kjenner vi av naturen bare så mange sider som
åpenbarer sig for de sanser vi har; vi kjenner bare fenomener.
Tingen som den er i virkeligheten, das Ding an sich, er ukjent.
For det annet kan vi intet vite om den verden (den såkalte
intellegible verden), som faller utenom naturens enemerker.
Rasjonalismen lærte, at man kunde slutte sig også til det
som er ubetinget. Den menneskelige fornuft åpenbarer oss
endel ting utover det vi erfarer; vi sitter inne med noen
fornuftideer. Det er særlig sådanne helhetssyn som er
uttalt i læren om sjelen, verden og gud. Men Kant viser klart:
Om slike størrelser gjør vi oss nok våre tanker; men vite noe
om dem gjør vi ikke. De blir tatt for god, og de virker
regulerende på vårt liv; også vårt kunskapsliv står under
påvirkning av dem. Men å komme frem med noe om dem i
vitenskapens navn er å øve skinlogik; og Kant peker, i sine
berømte antinomier, på de mange selvmotsigelser som hefter
ved disse ideer.
Ikke fordi Kant vil forkaste dem. Tvertom! Således holder
han selv for, at sjelen er et selvstendig bygget åndelig vesen,
en substans. Og hans syn på arten i menneskevesenet er av
samme ånd som hos rasjonalistene. Det kommer klart frem
i den teori han har om friheten. Han lærer her således:
Mennesket må gjøre som det gjør, når det er slik som det er. Men
det trenger ikke være som det er. Det tilhører på den ene
siden sanseverdenen og står forsåvidt under nødvendigheten.
Men på samme tid er det fornuftvesen, et «Ding an sich». Som
sådant er det fritt og kommer ikke under bestemmelser, lånt
fra endelighetens sfære. I lignende positive retning går de ord
Kant har om gudsideen. Ingen vitenskap kan vise at gud er
til; bevisgrunnene brister alletilhope. Men det er ikke noe
bevis mot guds tilvær. Og praktiske grunner taler sterkt for
at det er en gud. Kant formulerer sitt standpunkt således:
Vi er nødt til å se på verden således, som om den var et verk
av den høieste forstand og vilje. Dette «som om», (als ob),
er blitt som et løsen for tyske tilhengere av den kritiske
metafysik. — Den teoretiske filosofi hos Kant stenger døren for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
