Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Nytidens filosofi - 2. Spekulativ filosofi i romantikens tidsalder - a. Romantiken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
82
vi. nutidens filosofi
turlig rytmens lov, som en avløsning på den forutgående
tidsalders spenning og uro, og fortonet sig som en motsetning,
dels til intellektualismen hos «oplysningens» førere, dels til
den politiske og sosiale nyorientering som var inledet med
den franske revolusjon. Hadde man før med megen virkning
drevet på med analysen og dermed revet mange av
overleveringens bygverker overende, så var løsenet nu å grave frem
solide enheter der de var gjemt, og grunlegge dem der det
var rom for dem. Og virkelig blev på den måten tildels reelle
verdier berget og fruktbare tilskyndinger skapt. I diktning,
i tenkning, i granskning og religion. Men andre trekk i
roman-tikens historie gjør billedet av denne retning mindre lyst.
Hvordan vannstanden er i filosofien, åndelig talt, om det er
flod eller fjære sjø for tankelivet, det kan en måle nokså nøie
på den samføling som til enhver tid rår med naturvidenskapen
og dens metoder. Men her hadde romantiken sitt såre punkt.
Det skortet dens førere på et positivt samvirke med den
fremskridende granskning på det område. De filosoferte over
problemer som de avledet av et fritt opkonstruert naturideal, og
mente troskyldig dermed å ha fått tak på naturen selv.
Minnende om hin afrikanske folkestamme som tror, at dersom en
krokodil snapper efter billedet av et menneske som går langs
elvebredden, så har dyret dermed fått mennesket i sin makt. —
Kant overskygget ennu alle andre som visdomslærer.
Problemene blev i stor mon tatt op i den form de hadde fått hos ham,
og jevnlig fikk leserne høre en forsikring om, at nu skulde
Kants lærdommer, ved en særegen tydning, komme i rette
lys. Men opfyllelsen svarte dårlig til tilsagnet. Mest er det
hos romantikene så, at nettop det hos Kant som med rette
bær navn av kritik, fallt under bordet. — Imidlertid blev den
akademiske diskusjon fyllt med vendinger, lånt fra hans
filosofiske ordbok. Et centralbegrep hos Kant er «tingen
i og for sig». En kan si, at i det halve hundredår nærmest
efter denne Königsbergprofessors bortgang var den tyske
filosofi i stor mon variasjoner over det emne. Filosofiske
hoder var like opsatt på å demaskere das Ding an sich,
som — i en noe senere tid — tilhengere av evolusjonslæren
var på å kunne identifisere «the missing link» mellem
mennesket og apen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
