- Project Runeberg -  Filosofiens historie i den nyere tid /
87

(1931) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Nytidens filosofi - 2. Spekulativ filosofi i romantikens tidsalder - d. Hegelianismen. Tilhengere og motstandere - α Hegel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hegelianismen

87

rede for; så en objektiv ånd, og som toppen på det hele den
absolute ånd. Mest interessant er hos Hegel den objektive
ånd, slik som han skildrer den. Den utfolder sig typisk på
flere måter, gjennem familien, det borgerlige samfunn, staten.
Staten er for mennesket som sosialt anlagt personlighet den
høieste livsform. I staten gir derfor den guddommelige vilje
sig tilkjenne. Folkenes politiske historie er ikke annet enn
historien om fornuftens bevegelser. Det som er virkelig er
fornuftig. Statslivet arbeider i de enkelte tilfeller under ulike
gunstige vilkår. Mest fornuft er det i det konstitusjonelle
monarki. Preussersamfundet fikk altialt ingen ringe støtte fra
denne filosoferende Berliner-professor. Høidepunktet i hans
system blir nådd med det at en stiger fra den objektive ånd
til den absolute ånd. Den omslutter kunsten, religionen og
filosofien. Kunsten representerer skjønhetsidealet, religionen
dveler ved forestillingen om sanhet; kommer så filosofien
som ordlegger sanheten i et system.

I den prinsipielle måte å tenke på har filosofien og
vitenskapen i tiden efter Hegel i mer enn ett punkt gjennemgått
en radikal omdannelse. Der den hegelske spekulasjon rådde
grunnen, blev det ofte låke kår for konkret vitenskapelig yrke.
En anke som det er grunn til å reise mot metoden hos skolen
er, at dens tilhengere støtt svarte på positive spørsmål ved å
utstede en veksel på et dialektisk begrep. En får ikke rede
på saker ved helt enkelt å gi sig til å definere noen navn, tatt fra
vedkommende språks ordbok. En høster ikke kunskap
gjennem å dedusere ut fra uvisse hypoteser; det er induktivt en
har å gå tilverks. At det er så, er især åpenbart ved
natur-studiet. — Men Hegels virksomhet blev på den annen side
tilskyndende for flere grener av åndsvitenskapen. Han selv
skrev en tankevekkende historiens filosofi, og i hans system
blir man gjentagende slagen av en mønstergyldig måte å ordne
emnene på. Slik som han opfattet utviklingen i
verdensbevegelsen, har han kommet til å fremme studiet av estetiken,
religions-, sosial- og rettsvitenskapen. Det skal ikke glemmes,
at L. Feuerbach, Max Stimer, David Strauss, F. Lasalle, Karl
Marx er utgått fra hegelianismen. Især er fruktbare spor efter
skolen merkbar der som den såkalte venstre linje av
hegelianismen fikk gjøre sig lydd. I Norge var det ikke tilfelle. Sik-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:44:26 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filhist/0089.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free