Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Nytidens filosofi - 2. Spekulativ filosofi i romantikens tidsalder - d. Hegelianismen. Tilhengere og motstandere - α Hegel - β L. Feuerbach
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
88
vi. nutidens filosofi
kert henger det sammen med det faktum, at når det bar til
for alvor med livsproblemene, så tenkte venstre-hegelianene
det bent motsatte til det som Hegel foredrog. Hegelianene
brukte nok i stor mon samme ordene, men tenkte hver sitt.
ß Ludvig Feuerbach († 1872) er utgått fra Hegel, men
skiller sig sterkt fra ham i måten å ta problemene op på. Er
metoden hos Hegel den å greie ut det logiske forhold mellem
ferdig foreliggende begreper, så sikter Feuerbach, som før ham
David Hume, på å finne ophavet til de forestillinger vi har;
metoden er med andre ord hos Feuerbach psykologisk. Tilsist
bunner den i et naturalistisk grunsyn. F. ender med
bentfrem å polemisere mot Hegels «rasjonelle mystik», og har i
somme punkter nærmet sig positivismen. Historien er særlig
interesseret i hans religionsfilosofi, fremstillet i to skrifter,
Das Wesen des Christentums og Theogonie. Utgangspunktet
hos ham legger med engang lys over hans holdning til
problemet: Religion er ikke noe en tenker sig frem til; det er på
følelsenes grunn den gror. Medvitet om det som feiler en,
om livets såre nød, har en spesiel tone. Storparten av de
menneskelige følelser faller på de selviske begjær en fornemmer,
de ønsker en nærer. Gudsideen er psykologisk født og båren
av ønsket. Et helt trosliv blir så bygget op av fantasien, som
har en naturlig hang til å uendeliggjøre begrepene, ophøie
somme av dem til ytterste potens, spesielt sådanne begreper
som omgir mennesket med glans. En kan i religionene lese
sig til et system av omskrivninger for, hvad menneskene setter
høiest og tykker gjævest om. En tror, gud er en personlighet.
I det ligger den overbevisning, at intet kan lignes med
personlig liv. Gud er kjærlighet, heter det. Det mener: Intet
kan jevnføres med et kjærlig sinn. Religion blir til ved at
kjenslerike predikater blir gjort til subjekter. — Av positiv
tro i ordets almindelige mening kan det efter dette ikke bli
meget igjen hos et menneske med kultiveret tankeliv.
Religion i den historiske mening til begrepet er, efter Feuerbachs
opfatning, uholdbar, og dens indre verd er ringe. Etisk
karakter når de religiøse idealer alene da, når de ikke blir
henført til guddommen; det gis tvertom stygge eksempler på, at
det ut fra en fanatisk religiøsitet skapes en motsetning mellem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
