Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 2. Den positivistiske filosofi - a. Auguste Comte - b. Stuart Mill
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
106
vi. nutidens filosofi
gått fra religionen. Enda et trekk ved positivismen kan føre
tanken tilbake til den eldste filosofi. De greske tenkere gjaldt
for sin samtid fremforalt for vise menn. Deres liv var mønstrer
på menneskelig eksistens. Det ga deres tale en særskilt vekt.
Man lydde efter, når de lærte om, hvorledes det private eller
offentlige liv skulde formes. Med andre ord: filosofene hadde
ry som etikere. Comtes sosiologi kan minne en om den
kjensgjerning, at filosofien fra først av var sterkt orienteret i
retning av morallæren.
b. Stuart Mill.
Den sterke fremgang for den empiriske tenkning som er
knyttet til Comtes virksomhet, fant i England en parallell i
filosofien hos John Stuart Mill (1806—73). Han forlenget den
linje som var trukket op av Hume og de engelske
assosiasjons-filosofer, og innen moralen og sosiologien behandlet han endel
problemer i en retning som, noe før ham, var utviklet på en
spesiel måte i England. Til det kom som selvstendig ytelse
av hans egen hjerne hans verk i logiken. — Det
moralfilosofiske forarbeide han fant for sig i sitt eget land har sin
viktigste ophavsmann i Jeremy Bentham. Enda Stuart Mill
med-hvert kom til et noe avvikende standpunkt, har Benthams
grunsyn satt dype spor efter sig hos ham; dette punkt
fortjener derfor å omtales noe nærmere.
Bentham († 1832) rettet opmerksomheten på hvad en lærer
av livet om de faktiske årsaker til at menneskene gjør så eller
så. Han blev stående ved Epikurs teori. Det er lysten som
driver verket. Å avlede etisk ferd av andre motiver fører
bare til tomme inbilninger. Men en kan dømme i moralen
så strengt en vil, det er likevel ikke noe å anke på lystlæren.
Et bedre regulativt prinsip enn begjæret efter lyst og lykke
kan en ikke peke ut. Det har efter dette ingen vanskelighet
med å finne den ideale formel for det moralske budget. Den
er uttrykt i den grunsetning å skape den størst mulige sum
av lykke for det størst mulige tall av mennesker. —
Ustanse-lige diskusjoner har senere dreiet sig om denne lære. Hvad er
høiest mulige lykke? Må en heller snau lykke for mange ha
formonen for en klekkelig sum lykke for noen ferre?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
