Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 2. Den positivistiske filosofi - b. Stuart Mill
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
stuart mill
107
Mill er som Bentham utilist, en tilhenger av nyttemoralen.
Følelsen av lykke er den drivende makt. Godt er det som
fremmer lykken, ondt det som hindrer eller hemmer den.
Men Mill betoner den psykologiske ulikhet som hefter ved
motivene i de enkelte tilfeller; han har øie for de sympatiske
rørelser i et menneskes indre og viser til følelser som fremstår
ad assosiativ vei. I det menneskelige samfuns midte, gjennem
opdragelse og overhode ved kulturel påvirkning kan på den
måten sådanne motiver gro op hos enkeltindividet, som høiner
niveauet. Menneskelig ferd kan da utmerkes ved selvtukt og
sympatiske gjerninger. — Blandt drivfjærer med sedelig verdi
må særskilt nevnes frihetsinstinktet. Mill er sterkt optatt av
frihetsidealet, og ga i 1859 ut et skrift om det emne, On liberty.
Et av de edleste inlegg i den etiske diskusjon som literaturen
eier. Han vender sig harmfull mot en ny form for tyranni,
som rinner av den politiske disciplin i våre dager. Det
utvikler sig et slags patenteret samfunstenkning, en
samfuns-vilje som knuger den enkelte ned. Mot en mere fåtallig del
av samfunnet blir det øvd vold fra majoritetens side, en åpen
krenkelse av det personlige frihetskrav som Mill formulerer
således: Over sig selv, over sitt eget legeme og sin egen sjel
er individet herre. Den ulyksalige hang til å standardisere alt
det en kommer over, tilbøieligheten til å støpe alt i samme
skje fører til at en skamferer den menneskelige personlighet.
Mot dette er det Stuart Mill i sitt stridsskrift retter et
manende ord om å holde den menneskelige individualitet i ære.
I rettens navn, til lykke for den enkelte og til gagn for det
menneskelige samfunn selv.
Sin største gjerning som filosof har Mill ytet i logiken.
Hans System of logic (1843) er det vektigste arbeide på dette
område efter Aristoteles’ tid og har omskapt situasjonen for
denne gren av det filosofiske studium. Slik som Mill søker å
løse problemene for tenkelivet, rår det en sterk sammenheng
mellem logiken og psykologien. Når en fremstiller hans logik,
må en derfor ta fatt med hans lære om sjelslivets grunlag og
metoder: Eneste kilde til kunskap foreligger i erfaringen. Og
våre erfaringer får vi gjennem sansning. I den såkalte materie
ser Mill ikke annet enn varige muligheter for å opleve
sansninger. Alt sjelens liv er produkt av sansninger, hopet op og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
