Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 6. Personlighetsfilosofi. Fr. Nietzsche
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
134
vi. nutidens filosofi
sanhet.» De er rene fiksjoner alle tilhope. — Man taler om
perspektivismen hos N. Den går ut på det som W. James mente med
å opfatte mennesket og dets behov i større sammenheng. Med
sin perspektivisme rykker N. op på siden av pragmatistene,
som vil smyge av all metafysik i læren om åndens liv og forklare
det i alle dets former som grodd op på rent biologisk grunn.
I skriftene fra denne tid kommer det en dypere mening i en
lære hos N. allerede fra tidligere dager, den om at den
«dionysiske» livsfølelse måtte ha rangen fremfor den «appolliniske».
Når liv og tanker, eller begjær og sanhet kommer i strid med
hinannen, så er det livet og begjæret som har den større rett.
Men hvorfor dette kav med å holde livet i blomst? Det
hele er jo bare for en dag, kunde nogen invende. Sådan er
ikke Nietzsches tro. Han har en forestilling om en evig
gjenkomst for alt som er til; den tanke foredrar han i
Zarathustra-perioden, som hadde han med den lære avluret tilværet dets
dypeste hemmelighet. Alt som er gjentar sig, har vært før
eller kommer opatt i tidenes uendelighet, Nietzsche mener,
han selv er ophavsmannen til den tanken. I virkeligheten er
den et ekko fra læren hos nogen gammeljoniske og
pytha-goreiske filosofer om det store verdensår. Har dette dogme
hos leserne heller svekket virkningen i Nietzsches tale, så
har det andre hovedstykke i hans filosofi funnet såmeget
større gjenklang: den energiske hevding av livsinstinktets
betydning. I alt er en livets fremdrift. Tilværet kommer
først i lage, når livets ideal blir fullt respekteret. I så måte
er meget kommet på skakke. «I den tid vi tilhører står
kulturen i fare for å bli ødelagt av kulturens egne midler». I sin
mest menneskelige form heter livsanlegget maktbegjær, vilje
til makt. Vilje til makt blir løsenet for Nietzsche. Livets
styrke, dets tanke, dets herlighet åpenbarer sig for ham i det
ord. Ikke minst livets herlighet. Nietzsches verdensopfatning
har idethele en estetisk gruntone. «Det er bare som estetisk
fenomen at verden evig lar sig retferdiggjøre.»
I viljen kungjør livet sin høieste form: den individuelle
personlighet. Nietzsche har lest tiden en gripende tekst over
det tema. Massen gir et vrengebillede av det menneskelige.
Den som bare er et nummer i en hjord, hvad skal han leve for?
I Nietzsches idealverden er det ingen plass for det som er
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
