Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Tillegg. Norske filosofer - 1. Oversyn. Eldste representering. Gunnerus, Ludvig Holberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
144
norske filosofer
Da faller det tvilløst mere av for norsk mentalitet av
tenkningen hos Ludvig Holberg. Holberg står i sitt filosofiske
resonnement sterkt under engelsk inflytelse og utvikler
synsmåter islekt med dem hos Royal Society i London, som var
virksom i Bacons og Lockes ånd. Om dette punkt har
Holberg yttret: «Disse tok sig fore å oplyse filosofien som tilforn
mestendels hadde været grunnet på gisninger, ved
eksperimenter og intet å anta uten efter foregående prøve og ikke
å binde sig til forfedrenes meninger.» En skal søke lenge,
før en finner et så klart uttalt standpunkt som det hos
Holberg, når han i sine epistler og epigrammer kommer inn på
praktisk livsvisdom. Støtt legger han for dagen den kritiske
tankegang hos et menneske, som i alt tar lærdom av erfaring.
Hvormeget det er hos Holberg som skulde komme under
synsvinkelen av norsk filosofisk produksjon med nevneverdig
bære-vidde, er naturlig ikke godt å si; men det skulde ikke
oversees, at hans moralfilosofiske refleksjoner hørte til den mest
utbredte lesning i det 18 århundredes Norge. Hvorom alting
er, i ett punkt har Holbergs egenart som tenker satt merke
efter sig i norsk åndsliv. I evig nye vendinger hevder han,
at sjelslivet, for å være noe verdt, må bære et individuelt
stempel. Tanker, født av en selvstendig sjel,
overbevisninger vokset frem av personlighetens grunn, betyr for ham
kvintessensen av tilværet. La hver mann ta livet, slik som
det høver just for ham, er det stadige omkved i Holbergs
moralidealisme. «Når enhver får hvad han lyster, så får han
og hvad som er best». Med dette grunsyn ordner Holberg
sig historisk inn i rekken av nordiske menn som har skapt
en særegen etisk retning i norden, nemlig individualismen i
Norge og Danmark. Skapt den eller ihvertfall gitt den en
virksom form. Følger en i tanken utviklingen til den
individualistiske livsfilosofi bakover, så støter en på endel nordiske navn
i denne rekkefølge: Ibsen, Søren Kierkegaard, Poul Møller,
Treschow, Holberg.
I den norsk-danske foreningstid førte forholdene det med
sig, at det som nordmenn ytet av tenkning og vitenskap,
mestendels blev refereret til danske centra, eller spesielt til
Kjøbenhavn. Først da Norge i 1811 fikk sitt eget universitet
i Kristiania, kunde det bli alvor av den sammenhengende
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
