Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Tillegg. Norske filosofer - 1. Oversyn. Eldste representering. Gunnerus, Ludvig Holberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1. oversyn
145
historiske utvikling omkring et fast norsk midtpunkt. Det
måtte tas forfra igjen, alt som skulde gi åndelig byggegrunn
i landet; således bar det til, at samtidig med det positive
inhold også i mangt et høve den nye form måtte bli skapt.
Tydelig kommer dette frem i den norske filosofis historie.
En kan i den skimte konturene til utviklingens gang innen
det åndelige og sosiale liv i almindelighet. To ting står i
forgrunnen, når en skal nevne de avgjørende faktorer i det norske
åndsliv helt til inn i det 20 årh. For det første: Det
religiøsteologiske synspunkt var overveiende. Det kommer ut et
stort tall skrifter med religionsfilosofisk, spesielt
kristenfilosofisk inhold. Slår en efter i forelesningskatalogen, vil en
finne, at norske universitetslærere i filosofi stadig vekk har
kungjort forelesninger over emner som mirakler, sakramenter,
den absolute religion, gud, kristendom o. 1. — For det annet
spiller den politiske situasjon (forholdet til den svenske
for-eningspolitik) inn og setter sitt stempel på den teoretiske
fantasi. Filosofien blev dradd inn i den motsetning som rådde
i det politiske. På den ene siden hørte autoritetskultus og
konservativ unionsvenlighet hjemme, på den andre siden
nasjonalisme og en uttalt sympati med radikale ideer. Begge
parter lånte kraft til sin filosofiske særstilling fra den kilde
som de øste av for sin typiske holdning i livet; de første fant
denne kilde for en ikke ringe del i standsinteresser, de siste
i sin demonstrasjonslidenskap. — De konservative hadde
overtaket ved universitetet. De satte igjennem, at systemfilosofien,
særlig Hegels «absolute filosofi» stod for styret ved den norske
høiskole, uten at noe kunde rikke ved dens makt omtrent
helt til det 19 årh. var omme. Det er egentlig først i de siste
tre-fire årtier, at tankeretninger som positivisme,
evolusjons-lære og psykofysiologi har fått øre hos filosofisk interesserede
norske. — Utviklingen, som den har gått for sig historisk,
kunde en sammenfatte i efternevnte tre perioder: 1) Årene
fra 1813 til 1840; tiden har en eklektisk karakter. Filosofiske
spørsmål blir drøftet alment-resonnerende. 2) Hegeliansk
skolefilosofi, høire linje, fra 1840 til 1900. 3) Kritisk realisme,
efter ca. år 1900. De to første perioder er særlig representeret
av Treschow og Monrad. Overgangen til tredje periode skjer
med Løchen.
10 — Aall.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
