Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Tillegg. Norske filosofer - 2. Eklektisk filosofi. (1813—1840) Georg Sverdrup, Poul Møller, N. Treschow, J. Welhaven - 3. Hegelsk skole — høire linje — (1840—1900). M. J. Monrad, G. V. Lyng, W. Dons, Pontus Wikner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
148
norske filosofer
Treschow intok, med sin forfattervirksomhet, i historien
til den norske filosofi en plass for sig. Ellers er filosofien ved
det norske universitet et forelesningsfag og ikke stort annet.
Således stod saken, den tid Georg Sverdrup († 1850)
representerte faget, og under samme synsvinkel kom en neste
universitetslærer som, efter årene, egentlig faller utenfor perioden,
men ifølge karakteren i sin filosofi representerer enslags
efterhøst til den filosofiske eklektisisme i Norge. Det er Johan
S. Welhaven, i 1840 lektor, fra 1846—68 professor i filosofi,
død 1873. Han intok, kanhende ikke uten sammenheng med
sin ven, A. M. Schweigaards optreden, en avvisende holdning
til «det hegelske spill med hjelpeverber». I sine akademiske
foredrag bød han på endel treffende om enn ikke
betydningsfullere synsmåter i psykologien. Men Welhaven tilhører
Norges-historien som dikter og skjønhetsdommer; filosof blev han
nærmest, fordi en måtte man jo ta til stillingen, og noen bedre
meldte sig ikke. Hvad var annet å gjøre?
3. Hegelsk skole — høire linje.
Om Welhaven ikke rakk til å påtrykke filosofien ved
universitetet sitt stempel, så er det såmeget mere tilfelle med
den mann som snart skulde rykke op på siden av ham som
hans fagkollege. M. J. Monrad, født 1816, blev i 1845 lektor
og var fra 1851 til sin død i 1897 professor i filosofi. Den
hegelske filosofi hadde allerede imot trediveårene vært
foredraget ved det norske universitet; nu satte den sig, for ca.
en halvhundre år, så fast i landet, at den blev som ingrodd;
og det var ikke den tankens floke til, som den ikke sa sig god
for å greie ut. I sin propædeutik sier Monrad om systemet:
«Hegel har ved en fullstendig dialektisk fremstilling av den
absolute ide som den sig gjennem alt åpenbarende almindelige
fornuft . . . realiseret en sann altomfattende videnskapenes
videnskap.» Den filosofi Monrad var målsmann for, gikk i
sine hovedtrekk ut på dette: Ideen, tanken uttrykker hvad
virkeligheten har som kjerne. Å forstå ideen er å følge
virkeligheten logisk i sporet. Ideen åpenbarer sig i alt, i naturen,
i historien; men dens manifestasjoner er ulike fullendt. Høieste
form i tilværet er mennesket, som i sin personlighet danner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
