Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Herman Anker, 1839-1896
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
trong av det åndelege, hadde ein i «Pontoppidans
Forklaring», og resten fekk prestane og dei andre
embetsmennene greida so godt dei kunde. Det
var difor dei hadde so store løner.
Ingen kjende bresten betre enn diktarane. Men
no tok det til å vårast. Dei skreiv fagre songar
um dette nye som no byrja syna seg. Mykje av
det beste som vart skrive i denne tida, hekk
saman med det vårvéret som då gjekk over landet
og som beinveges eller umveges hadde
samanheng med folkehøgskulen. Liksom Wergeland ein
fin, varm dag tidleg um våren straks kjende
sumaren i seg, syntest optimisten Bjørnson, at no
var folkevåren komen. «Blomstrer det gjør av
gaven over alt Norges fang.» I den stemning
dikta han til Sagatun og Anker i 1877:
«Ti det var Herman Anker,
tog af sit fædre-gnld,
strøde det ud som tanker
over vårt hjærte-muld,
strøde det ud som haven
strør under vårens sang;
blomstrer det gjør af gaven
over alt Norges fang.
Blomstrer det gjør! Ti marven
stod sig i vår så kold.
Aldrig har faderarven
givet en skønnere fold.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
