- Project Runeberg -  Fiskerjænten. Fortælling /
134

(1921) [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

134

Fiskerjænten

— så tillater jeg mig at spørge, om De selv vil
hen-vænde Dem til Deres mor desangående eller ønsker
sådant av mig.«

Postdagen efter bragte brev fra moren, skrevet av
provst Ødegård, den eneste hun nu hadde turdet tro
sig til; det inneholdt at hun gav sit minne og opfyllte
betingelsen, den at meddele Petra hvem Pedro var.

Tidenden og summen satte henne i en egen stemning;
det var som alt nu begynte at lægge sig til rette; det var
en minnelse mere om avrejsen.

Altså til hennes kunst-øjemed hadde gamle Per Ohlsen
spillet sine første penger sammen i bryllupper og ved
danser, og han, søn og sønnesøn på forskjellig måte slitt
og lidt. Summen var ikke stor, men den vilde magte
at bære henne et stykke længer ut i værden og derved
også hurtigere frem.

Men som sol steg den tanke op, at nu kunde moren
flytte til henne, hun kunde hvær dag gi sin mor glæde,
hun kunde gjængjælle sin mor! Hun skrev et langt
brev til henne hvær postdag, hun kunde næppe
oppebie svaret. Da det kom, var det en stor skuffelse; ti
Gunlaug takket, men mente »at hvær sat best i sit«.
Nu lovte provsten at skrive, og da Gunlaug fik hans
brev, kunde hun ikke længer dy sig, hun måtte fortælle
sine sjøfolk og andre kjænninger, at hennes datter
skulde bli noget stort ensteds og vilde ha henne til sig.
Derved blev saken til et meget vigtigt spørsmål i byen,
det blev avhandlet både på brygger og fartøjer og i
alle kjøkkener. Gunlaug, som til denne tid ikke hadde
nævnt sin datter, talte herefter aldrig om annet æn »min
datter Petra«, likesom ingen herefter talte om annet
til henne.

Men ænnu da det lakket mot Petras avrejse, hadde
Gunlaug ikke git besked, hvilket bedrøvet datteren
meget. Derimot blev det højtidelig lovet henne både
av provsten og Signe, at de begge skulde komme in til
henne, når hun første gang skulde optræ.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:06:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fiskjanten/0136.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free