- Project Runeberg -  Mit liv og levned /
377

(1898) Author: Johannes Henrik Tauber Fibiger With: Karl Gjellerup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Jorden til vor Beundring, vor Aands og vort Legems
Føde, den moderlige Jord, og Luften, der vifter over den,
og Vandene, der kvæge den, og Sol og Maane og Stjerner,
som han lader opgaae over baade Onde og Gode,
henrykkes over alt det vidunderlige Farvespil, Lyset lader
det sees i.

»Men Menneskenes Børn har han allermest kjær, Gud
aander paa Øiet, naar det græder.« Saa har jeg da mest
elsket Mennesker, jeg har ikke kunnet andet, de har mit
Hjærte, blot jeg seer dem. Mit Livs sande Udbytte er
mine Venners Kjærlighed, og deraf er den rigeste Skat
atter den, jeg har hjemme ved min Side.

»Nu hælder Aaret i sin Gang, snart ødes Eng og
Lund. Farvel med al din Lyst og Sang, du korte
Sommerstund!« Jeg sidder her og seer Birkens Løv hænge gyldent
og den kobberbrune Skov bagved, og Naboens Mark, hvor
den unge Sæd spirer saa saftig grøn, saaledes er Livet.
Saa usigelig skjønt, at ingen kan male det saa fint, og
ingen tænke sig det saa yndigt. Men i Nat raste Storm
og Regn, saa min Hustru forfærdedes. Alt dette maa
forlades, alt dette maa komme til Ro.

Det er en trist Psalme den: »Gaa nu hen og grav
min Grav,« mit Sind kan ikke stemme med den. Jeg kan
ikke sige: »Ak, i Verden er der koldt, alt dens Lys er
kun en Skygge.« Dog kalder jeg det en Høitidsdag, den
da der skal siges: »Far da vel, det er fuldbragt, Dagens
Sol og Nattens Stjerne!« Det er saa festligt at tænke paa
at skulle see den Sol, som aldrig gaaer ned, og de
Stjerner, som ere Englenes milde Øine. Jeg længes efter
at skue Evighedens Dybder, og efter alle de Sjæle og alle
de Helligdomme, jeg længes efter at falde ned for min
Frelser og bekjende alle mine Synder.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:15:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fjmitliv/0391.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free