Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
67
Mellem godset på stranden stod de to tjenere
som hadde sittet og tatt vare på det under ro*
turen inn gjennem fjorden.
Kommen hjem sendte Hans en av drengene
nedover og hentet både tjenerne og godset op*
over til Rosvold.
Om kvelden laget han til, til gjestebud for
de fremmede.
Det lange bord i den store stuen bugnet av
mat.
Men like før de skulde til bords, sa Saltnes,
at det var best Hans lot dekke til ham og de to
tjenere i en annen stue.
— Englenderne åt aldri sammen med dem de
hadde i tjeneste, sa han.
Da så Hans på de lange gjester, og et kort
nu kom det et blink i hans øine, som stod han
ferdig til å hive dem på dør.
Han sa, rolig i røsten, men høit, så det duret
under det lave loft:
— Her er alder gjort forskjell på folk, her på
Rosvold. Å hell di se for fine til å eta med dem
di har med sig sku ’n sæt klave på di, og læt
di eta med nautan.
Og han var hard i minen, og det glimtet som
av slagsmållyst i øinene, da han like efter, med
store armbevegelser bød til bords.
De to tjenere satt for sig seiv, bortgjemt i en
krå og rørte sig ikke.
Da sa Saltnes noget til en av de lange eng*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
