Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
82
Hadde han bare hatt materialer, tenkte han.
Der var folk nok han kjente i bygden. som
kunde bruke både øks og sag og høvl, og som
hadde for meget å gjøre på gårdene sine til å
ta arbeide på bruket. Nogen av dem fikk han
saktens til å hjelpe sig med bygningen i ledige
stunder mellem onnene.
Han glemte rent å sy, blev sittende litt, som
i stor undring. Han kunde ikke forstå, at han
ikke for lenge siden var gått ut til bruket og
tinget sig planker og bord. Der var da nok av
det, og det skulde da selges.
Det var først igår kveld, da han var inne i
vestgøtens bu, at tanken på stort verksted og
butikk steg som en veldig beslutning i ham.
Men nu han satt der i foreldrenes lille stue,
med solstøvet dansende om sig, var det ham,
som hadde han aldri tenkt på annet hele sitt liv.
Han såtte handflatene mot bordkanten og
gled ned på gulvet, og stod litt, stiv og støl i
benene av den lange sitting. Så gikk han, næ*
sten ravende, ut av stuen. Han likte ikke å ha
hatt på, men gikk alltid barhodet.
— Ta a de hatten, og hels på folk! brukte
de si som møtte ham. Og de så efter ham, og
lo undrende. For der var da ingen annen som
gikk barhodet der i bygden. Og de undret sig
så meget mer over det, som han alltid var så
pent klædd overalt ellers på kroppen, så pyn*
tet og fin, at de hadde lagt utnavn på ham, som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
