Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
84
Men det hadde da aldri vært slik der i bygden,
at det hastet med betalingen, om det var noget
én trengte. Og de var vel ikke verre enn folk
flest, å snakke sig tilrette med der ute på
bruket.
Lyden av dundrende hestehover nådde ham.
Han stanset, snudde sig, og så to skinnende
sorte hester komme i skarpt trav henad veien.
Litt efter for de forbi ham. Det lange, sorte
faks viftet som faner over de krumme halser.
Solskinnet la en glitrende glans over de sorte
kropper, og blinket og skjen i sølvbeslaget på
seletøiet og i den blanke lakk på den praktfulle
vognen. Hjulene hvirvlet som blinkende sol*
speil over den grå vei.
Stiv og stram satt kusken på bukken. Og le*
net tilbake i et hjørne i den store vogn satt
en mann, med halvlukkede øine og en umåte*
lig viktig og hoven mine i et gråblekt ansikt.
Det var konsul Zahl, nordmann, men besty*
rer av englendernes sagbruk og skogsdrift.
Han kjørte utover til «slottet», et veldig tre*
palass som var bygget til ham oppe på toppen
av Øia.
— God dag! hilste Johan da vognen for
forbi. Men konsulen enset ham ikke, rørte ikke
på øienvippene engang.
Johan stod stille og ventet til støvskyen efter
den farende vognen hadde lagt sig.
Så gav han sig til å gå.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
