Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
89
— Hvorfor hadde han ikke sagt den hovne
karen like i synet, at han trengte ikke til dem
for å få arbeide.
Så gikk han igjen. Og kjente sig hele veien
så underlig lam i leddene. Han syntes han var
mer ydmyget og hundset enn noget annet men*
neske på jorden. Det var ikke til å bære, hui*
ket det i ham.
— Aldri skulde han da gå dit mer, i slikt
ærend, svor han, med gråt i halsen.
Og kanskje hadde han gitt op tanken på både
bu og stort verksted for lange tider, om det nu
ikke hadde truffet sig så at Ane kom på besøk
om kvelden.
Hun blev der over natten. Og før hun gikk,
dagen efter, gav hun sig ikke, før hun fikk vite
hvad som var i veien med broren, så traurig og
likesom bortkommen han så ut.
Hun stod midt i stuen, med armene i kors un*
der den frodige barmen, og så på broren og lang*
somt likesom vrei ordene ut av ham, til hun
endelig fikk vite både hvad han hadde gått og
tenkt på, og hvad svar han hadde fått ute på
bruket.
Han var aldri løsmunnet med hvad han gikk
og tenkte på, og drømte om, den underlige bro*
ren, det visste hun. Men med tid og tålmot fikk
én en tøndebotten i ei kjærringrev, sa et ord*
tak i bygden. Og hun kunde ha både tid og tål*
mot, når det trengtes.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
