Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
90
Da hun hadde fått vite det hun vilde, stod
hun litt og grundet.
Så såtte hun begge hender i hoftene og nik*
ket et par ganger med hodet:
— Det skulde det da bli en råd med, sa hun.
Og enda hun var full av alvor i øinene, var
det et drag om munnen som stod hun og smålo,
som var det så altfor lettvint det hun tenkte å
ta sig til.
— Han skulde bare komme op til Rosvold i
morgen, sa hun.
— Dær e både tømmer og planker og bord
på Rosvold. E ska snak me’n Hans.
— E går kje tiggergong meir! sa han.
— Dæ ska du slepp. E ska tigg, før de, som
du kaller dæ, sa hun.
— Men du kjem! Dæ sei e de. Kjem du kje
so kjem e att, og bett de og tek de på ryggen
og bær de. No veit du dæ, sa hun, og krummet
leppene fra de hvite tennene og lo stille, med et
moderlig varmt og vennlig og skøieraktig blink
i øinene.
Dagen efter gikk Johan opover til Rosvold.
Da han kom inn på tunet så han Hans sitte
på en stabbe borte ved vedskjulet med en rive
i hendene. Han satt med tollekniven mellem
tennene og drev på med å bore en tind inn i
rivehodet.
Da Johan hilste så han op, tok kniven ut av
munnen, og svarte.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
