Norge. ■179 folkehøgskule i Dale 1 Sannfjord (68—74), W aller t Ko nm v og Niels Juel opna ein høgskule paa Halsnøy i Sunnhordland (68—72); kand. teol. Sæmund Vik hadde folkehøgskule paa Nordmøre (69—72): Christen Brun (no bisp i Haman og Gustav Jensen hadde folkehøgskule i Skauger i Jarlsberg (1871—73) eg Olaus Thommesen (no styrar av „TidensTegn") og O. K. Ødegaard (seinare stortingsmann og lensmann) hadde høgskule i Valdres (1870 -71); kand. real. J. Hjelme-sæt hadde skule i Gloppa i Nordfjord (fraa 1875), N. J. Sørensen (statsrevisor no) begynde med ein høgskule i Akershus i 1873. og i 75 heldt, kand. teol. Kr. Olsen Nordlid (seinare prest i Seljord) folkehøgskule i Drangedal i Bratsberg. Kand. teol. Einar Skavlan (no stiftsprost i Trondheims stift) heldt folkehøgskule i Skodje paa Sunnmøre (1871—73). og kand. teol. O. Olafsen hadde folkehøgskule i Romsdalen. Det laag i tida dette, at ein no laut slaa inn paa nye vegar i oplæringa, og at skular for landsungdomen var nødvendige. — Folkehøgskoletankane tok til aa faa magt. — I Danmark var høgskulane no langt framme; motstandarane vedgjekk, a.t dei hadde fare gale. Etter krigen i 64 var det ingen mect ansvar, som vilde setje seg imot høgskulane. — I Sverige var fleire skular. I 1868 vart sett i gang dei 3 første (Hvilan, Lunnevad og Ønnestad) og fleire kom snart etter. Doi svenske bladmenn August Sohlman og Dr. Otto Ålund hadde gjenom „Aftonbladet" gjort svenskane kjende med høgskul er ør s la i Danmark, og Dr. Peter August Gödecke, som i 1869 og 71 reiste i Norge for aa gjere seg kjend med høgskule arbeid et her, kom med i det praktiske arbeidet for svenske høgskular. Menn som Esaias Tegnér hadde vore med i denne rørsla saman med mange kjende danske diktarar, og her heime skreiv Bjørnson og Jonas Lie varme helsingsdikt til dei. som hadde teke arbeidet op. Bjørnson var millom hovudtalarane paa høg skolemata, soleis i 1872, som før nemt. Det, var i det heile eit so sterkt straumdrag, at dei styrande her