Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- Sverige. 261
seinare kjende svenske politikar Adolf Hedin. lian meinte,
at heile det svenske skulevæsen i høg grad trong reformer,
soleis at det personlege kom nieir til sin rett. — Sohlman
heldt serleg f r ain. at om dei offentlege skular vart godt
ordna, so var det nødvendigt aa låte det private tiltak faa
større plass, elles vilde det vere f aare for, at det heile kunde
bli stivt, daudt og bunde av former og reglar. —-
Nordmannen docent L. Dietrichson (professor no) gav
oplysnin-gar om dei 2 høgskular, Norge no hadde, og tala varmt for,
at ,N. National f." skulde ta seg av saka. Soblman let
forhandlingane prente og sende dei med som tillegg til
bladet sit.
Mi I lom dei som las desse innlegg, var og dei 2 nemnde
bondestortingsmenn i Skaane, og soleis kom representantar
fraa jord arbeidets menn og fraa ,, den högre bildningens
män- til aa arbeide saman. Straks etter jul vart det i Bara
herred skipa ei forening, som skulde faa ein folkehøgskule
i stand. — Namnet bondehögskolor vart snart fortrengt av
folkhögskolor,* dei kom etter kvart til det, at skulane burde
ikkje vere berre for ei bestemd klasse, men for del heile
folk. Denne forening hadde det konstituerande møte 17.
april 1868. Denne dag kan difor paa ein maate nemnast
som den svenske folkehøgskules stiftelsesdag.
Hausten 1868 vart dei 3 første svenske folkehøgskular
opna: Herrest ad, folkehøgskule i Östergötland (no Lunnevad),
Onn esta d f. h. Kristianstads län og Hvilan f. h, i Malmöhus län.
Styraren av den førstnemnde vart medarbeidaren i
„Aftonbladet" Dr. Ålund,
Otto Wilhelm Ålund vart fødd 1822 i Ørebro, der
faren var borgarmeistar. Han vart Dr. fli. i 1851, var so
først herar og deretter bladmann, til han i 1868 vart styrar
av Herrestad folkehøgskule. Men helsa slo feil, so han aaret
etter maatte slutte. I ei melding om skulearbeidet segjer
hau, at folkehøgskulen s største og høgste opgaave er
„sjælsadling, hjertets, forstandens og karakterens daning". Berre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>