Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. De første normalplaner for folkeskolen - 2. Normalplanene av 1922 og 1925
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
skoleinspektører og tilsynsutvalg. Som tillegg var tatt med en
orientering om undervisningsmidler i sin alminnelighet og et
utkast til plan for skolehager.
Planene for de enkelte fag
Det som ruvet mest i normalplanene fra 1920-årene var
undervisningsplanene for de enkelte fag. De var meget fyldigere enn
de tidligere, særlig gjaldt det planene for de praktiske fag.
Fagrekken var desuten mer omfattende. Det tidligere
«haandarbeide» var nå delt i sløyd og håndarbeid for jenter, «huslig
økonomi» var kommet med og likeså «heimbygdskunnskap» i
landsskoleplanen og «hjemstedslære» i planen for byskolen. Den
enkelte undervisningsplan var delt i tre deler med overskriftene
«Mål», «Plan» og «Vink». Under «Plan» var det gjort rede for
det lærestoffet det skulle arbeides med.
Store forandringer i timefordelingen
Med hensyn til den foreslåtte timefordeling var det meget stor
forskjell mellom planene av 1890 og 1922. I den siste var de
praktiske fag styrket, naturfag hadde fått økt sitt timetall betydelig,
heimbygdskunnskap hadde fått mange timer i de første klassene,
men særlig var norsk blitt gjort til et hovedfag i en helt annen
utstrekning enn før. På den annen side hadde
kristendomskunnskap fått sitt timetall sterkt redusert. Fagets andel av det totale
timetall var — noe varierende med klasseinndelingen — gått ned
fra ca. 20—25 % til ca. 11 %. Også i byskoleplanen av 1925 fikk
kristendomsfaget ca. 11 % av timene.
Tradisjonsbundne planer
Det normalplanarbeid som ble avsluttet i 1920-årene, hvilte på
et noe konservativt syn på skolens oppgave og arbeid. Det var
således mer preget av tiden før enn av tiden etter første
verdenskrig. Om undervisningen på de laveste trinn i skolen ble det nok
gitt råd som harmonerte godt med de reformtanker som så raskt
fikk vind i seilene da krigen var slutt, men som helhet stod
planene fjernt fra etterkrigstidens reformbevegelser. Stort sett
styrket de tradisjonene i skolen.
Kommunalt planarbeid
Men spesielt for landsfolkeskolen fikk likevel 1920-årenes
normalplan stor betydning. Den var ikke før kommet, før arbeidet
med lokale planer ble satt i gang rundt om i kommunene. Under
utformingen av disse ble det mange steder hentet atskillig fra
Olav Schulstads «Praktiske skoleplan», men først og fremst var
det den nye normalplanen som ble lagt til grunn for
planarbeidet. Dens undervisningsplaner ble i stor utstrekning tatt nærmest
uforandret inn i den lokale skoleplan. Ifølge skoledirektørene ble
landsfolkeskolen styrket betydelig ved disse planrevisjonene.
På ett punkt kom imidlertid mange av lokale skoleplaner fra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
