Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Læreplan for forsøk med 9-årig skole - 3. Nye differensieringsordninger - 4. Erfaringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Klare intensjoner
Erfaringer med [-differensierings-ordningene-]
{+differensierings-
ordningene+}
1963 var det nærmest en selvfølge at nye klasser ble dannet ved
overgangen til 8. trinn. Senere er det imidlertid blitt vanlig å la
klassene være de samme på 8. som på 7., men parallell-legge
timene i de kursplandelte fagene slik at elevene da kan omordnes
til så vidt mulig homogene kursplangrupper. Disse
kursplangrup-pene er så blitt ført videre som klasser på 9. trinn, og dermed har
elevene stort sett fått samme lærer de to siste årene i de
kursplandelte fag. Også for de valgfrie fagene har en måttet legge
klassenes timeplaner parallelt for å få elevene fordelt på grupper med
hensyn til fagvalg.
Det kan ikke være noen tvil om hvilke motiver som har vært
avgjørende for de stadige endringer av differensieringsordningen
i den 9-årige skolen. En har åpenbart villet forsøke å komme så
langt som mulig i retning av å tilpasse skolen til den enkelte elev,
til hans evner og interesser. Derfor har en ønsket å gjøre valgene
så vidt mulig uavhengige av hverandre både når det gjelder valg
av fag og valg av kursplaner. Derved skulle
undervisningstilbudene bli mer varierte både kvantitativt og kvalitativt.
Tydeligvis har det i særlig grad vært sett som ønskelig å gi alle elever
anledning til å få praktiske og estetiske fag med i sin fagkrets.
Samtidig har det vært et stadig sterkere ønskemål at valgene i den
9-årige skole måtte bli uten konsekvenser for elevenes videre
utdannelse og yrkesvalg.
4. Erfaringer
Når det gjelder spørsmålet om hvilke erfaringer en har høstet
med Læreplanen, vil det naturlig nok knytte seg en særlig
interesse til utprøvningene av de forskjellige
differensieringsordnin-gene. Men ikke alle disse ordningene og ikke alle sidene ved dem
interesserer like meget. Den opprinnelige linjedeling er allerede
kommet så vidt på avstand at det er liten grunn til å gjøre rede
for hvordan den virket, hvordan elevene fordelte seg på linjene,
hvordan deres valg av valgfrie fag falt ut o. 1. Når det gjelder de
senere differensieringsordninger, er det elevenes valg av
kursplaner og valg av fag oppmerksomheten i første rekke må rettes
mot. Å holde ordningene klart fra hverandre ved undersøkelsen
av disse forhold er neppe mulig på grunnlag av det materiale som
foreligger fra Forsøksrådet, men sannsynligvis ville heller ikke
svært meget være vunnet om en hadde kunnet gjøre det. Forskjel-
44
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
