Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Læreplan for forsøk med 9-årig skole - 4. Erfaringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Store forskjeller
fra skole til skole
Stor spredning
innenfor klassene
Forsøk med
sl øy f ing av
kursplanene
Det er også all grunn til å merke seg at elevenes valg av
kursplaner faller meget forskjellig ut ved de forskjellige skoler i de
forskjellige strøk av landet. Dette framgår av f. eks.
Folkeskole-rådets melding for året 1968. Ved de skolene som hadde elever
ved de avsluttende prøver det året, gikk prosenttallene for plan 3
fra ca. 30 til ca. 70, i enkelte tilfeller var forskjellene enda større.
Av materialet kan det uten reservasjon trekkes den slutning at
variasjonene har en klar sammenheng med lokale
skoletradisjo-ner, spesielt med utbyggingen av videregående skoler i det lokale
samfunn og med de holdninger som derved er dannet til
skolegang og utdannelse. At det er stor forskjell fra skole til skole
med hensyn til den rådgivning som gis når elevene skal velge
kursplan, er også uten tvil av stor betydning. Det samme gjelder
den ulike praksis som tydeligvis har innarbeidet seg ved
overgangen fra 8. til 9. klassetrinn da i følge reglementet elever som har
fått Lite godt «bør» overføres til mindre krevende kursplaner.
(Se nevnte melding fra Folkeskolerådet, s. 19 f.) En nærmere
drøfting av årsakene til at så mange velger plan 3 og til at det er så
store forskjeller fra sted til sted hva dette angår, skal imidlertid
ikke tas opp i denne sammenheng. Bl. a. skal altså
kompetanseproblemet foreløpig forbigåes.
Den skjeve fordelingen av elevene på kursplanene har
selvfølgelig ført til at de klassene eller gruppene som har skullet følge
plan 3, har fått elever med høyst ulike forutsetninger for å følge
planen. Mange steder har dette gjort seg gjeldende i en slik grad
at kursplansystemet har gitt en helt illusorisk differensiering.
Dette har særlig vært tilfelle ved de store skolene i byer og
tett-bygder. Men samtidig har en fått sterkt heterogene
klasser/grup-per også ved de aller minste skolene som det i de senere år er
blitt stadig flere av. Både ved små og store skoler har det derfor
vært mer og mer nødvendig å forsøke å differensiere innenfor
den enkelte klasse/gruppe.
Som et ledd i disse bestrebelsene har det for
norskundervisningens vedkommende vært forsøkt å sløyfe kursplandelingen
ved enkelte skoler. Tilfeldig sammensatte klasser har altså vært
holdt samlet i norsk både på 8. og 9. trinn, det har bare på noe
forskjellig vis vært gjennomført en viss gruppedeling i en del av
timene. Rapportene sier at de største vanskelighetene i
forbindelse med disse forsøkene har hatt sammenheng med mangel på
egnet undervisningsmateriell. I følge Forsøksrådets melding for
1968 vil denne mangelen sannsynligvis være så vidt avhjulpet
46
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
