Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Læreplan for forsøk med 9-årig skole - 4. Erfaringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kursplanvalg og
faglig standpunkt
Forsøk med felles
«evaluering»
Ulike meninger
om felles
«evaluering»
innen 1970 at forsøkene fra da av kan gjennomføres på en mer
systematisk måte enn hittil.
Den skjeve fordelingen av elevene på kursplanene har også
gjort sitt til at kursplangruppene i stor utstrekning har kommet
til å dekke hverandre med hensyn til faglig standpunkt. At dette
under alle omstendigheter ville komme til å skje i større eller
mindre grad, var en utvilsomt klar over da Læreplanen ble
utformet, men allerede tidlig under forsøkene med den synes det
å være blitt en vanlig oppfatning at samsvaret mellom planvalg
og faglig standpunkt ble dårligere enn på forhånd antatt. Da
normerte prøver begynte å bli tatt i bruk, viste det seg i virkeligheten
å forekomme svært ofte at elever med høyere kursplaner var
kommet kortere i vedkommende fag enn elever med lavere og
omvendt. Men dermed reiste det seg betydelige problemer i
forbindelse med bedømmelsen av elevenes faglige standpunkt og i
forbindelse med den karaktergivning som eventuelt skulle finne
sted. Det ble bl. a. naturlig å reise spørsmålet om en kursplandelt
karaktergivning burde opprettholdes, altså om en burde bruke
karakterskalaen på tre forskjellige nivåer i fag med tre
kursplaner slik reglementet forutsatte, eller gå over til å bedømme
elevene under ett også i disse fagene.
For å få dette spørsmålet nærmere belyst gjorde Forsøksrådet
i 1964—65 visse forsøk med felles «evaluering» i fagene norsk,
matematikk, engelsk og tysk. Elevene i en rekke klasser med
ulike kursplaner fikk de samme prøver i alle fagene slik at altså
elevenes faglige standpunkt ble undersøkt uten hensyn til
hvilken kursplan de fulgte. Prøvenes utfall gjorde det ytterligere
klart at kursplangruppene grep i høy grad over i hverandre når
det gjaldt elevenes faglige prestasjoner. Forsøksrådet trakk da
også den konklusjon at under nærmere nevnte betingelser burde
en felles «evaluering» gjennomføres. Ved fastsettelsen av
fagkarakterene burde en altså se bort fra at elevene arbeidet etter
ulike kursplaner. (Vedlegg til Norsk Skole, nr. 13, 1965.)
Folkeskolekomiteen av 1963 synes også å ha gått ut fra at
elevene burde sees under ett, ikke delt i kursplangrupper, ved
bedømmelsen av deres faglige ytelser. Om ikke det ble gjort, ville
det neppe være mulig å gjøre deres vitnemål bare avhengig av
«det faktiske nivå og standpunkt», ikke av «det kurs eller den
klasse» de måtte ha fulgt, slik det heter i innstillingen (s. 134).
Senere er det imidlertid fra flere hold reist en rekke
innvendinger mot en felles «evaluering». Særlig har Folkeskolerådet og
47
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
