Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Læreplan for forsøk med 9-årig skole - 4. Erfaringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hvilke prinsipper?
Hva har
betinget hva?
En del av et hele
Et vesentlig
dokument
Den primære vanskelighet består åpenbart i å finne de
«bærende prinsipper» som forutsetningsvis skal være særegne for
Læreplanen, og som altså skal vurderes. Hvilke nye prinsipper
er det mulig å peke på når den sammenlignes med
Normalplanen, og når en ikke tar i betraktning de forskjeller som er direkte
betinget av at den dekker to nye klassetrinn? Hvilke nye
pedagogiske ideer kan det vises til under denne forutsetning? På slike
spørsmål kan det neppe svares annet enn at som læreplan
betraktet gir Læreplanen svært lite nytt i forhold til Normalplanen;
i det vesentlige bringer den bare en arv videre.
En vurdering av Læreplanen av 1960 — og det så vel med
hensyn til tidligere kjente som eventuelle nye innslag og ideer — er
dessuten problematisk fordi den er tatt i bruk samtidig som også
en lang rekke andre forandringer er gjennomført i skolen. Det
er derfor ikke lett å avgjøre hvorvidt erfaringer som tross alt er
innvunnet, kan settes i forbindelse med Læreplanen eller om de
kanskje har like mye å gjøre med skolens nye ordning, med nye
lovregler og reglementsbestemmelser, med nye lokaler og nytt
utstyr, med eksamensordningen, med kompetansebestemmelsene
o. 1. Forsøksbetingelsene har med andre ord ikke vært slik — og
kunne heller ikke være det — at det er mulig å trekke bestemte
slutninger om hva erfaringene er betinget av.
Konklusjonen kan da ikke godt bli noen annen enn at
Læreplanen ikke lar seg vurdere isolert på et erfaringsmessig
grunnlag. Ethvert forsøk på en slik vurdering ville uvegerlig måtte bli
en vurdering også av andre forhold som har vært bestemmende
for forsøkene med 9-årig skole. I den grad dreier det seg om en
del av et hele at det vel neppe kunne unngåes å utvide
vurderingsobjektet overhodet. Og en slik vurdering hører ikke hit.
Men dette betyr ikke at en i denne innstillingen dermed er
ferdig med Læreplanen. Uten hensyn til det som her er sagt, vil den
være et dokument av vesentlig betydning for arbeidet med en ny
normalplan. Den vil måtte konsulteres både ved den konkrete
utforming av fagplaner og ved drøftingen av prinsipielle
læreplan-spørsmål. Den interesserer dessuten i forbindelse med mange
forhold som har med skoleordningen å gjøre. Ikke minst i den
sammenheng må det erindres at på samme måte som Læreplanen
har vært et ledd i forsøkene med 9-årig skole, skal den nye
normalplanen være et ledd i den grunnskolereform som skal
gjennomføres.
52
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
