Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Læreplan for forsøk med 9-årig skole - 4. Erfaringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Svakheter ved
undersøkelsen
Betydningsfulle
råd og forslag
En vanskelig
vurdering
«Forsøk med 9-årig skole. Erfaringer og perspektiver», nr. 12 i
serien «Forsøk og reform i skolen». Som det framgår av
rapporten ble omfattende spørreskjemaer sendt et stort antall lærere,
skolestyrere og rådgivere, og det materialet som derved ble
innhentet, ble så bearbeidet og senere tatt opp til drøfting på to
lære-plankonferanser. Når Læreplanen skal vurderes «på bakgrunn av
innvunne erfaringer», er det derfor med selvfølgelighet denne
undersøkelsen en først må gå til.
Undersøkelsesrapporten legger imidlertid ikke det minste skjul
på at spesielt det materialet som kom inn ved hjelp av
spørreskjemaene, lider av store svakheter. For det første var
svarprosenten fra lærerne, den største av de gruppene som fikk skjemaene,
bare ca. 48, og for det annet hadde de aller fleste av de lærerne
som svarte — selv om de ellers var erfarne lærere — bare en høyst
beskjeden erfaring med den planen de uttalte seg om. En kan
derfor ikke gå ut fra at de svarene som kom inn, sier svært meget
om de erfaringer som faktisk er høstet under forsøkene på å sette
Læreplanen ut i livet.
At undersøkelsen var mangelfull, forhindrer på ingen måte at
det både i grunnmaterialet og i uttalelsene fra
læreplankonferan-sene finnes en lang rekke meningsytringer av stor interesse så
vel om læreplanen som om det forestående normalplanarbeidet.
Dette er framfor alt tilfelle i Forsøksrådets egne oppsummeringer
og kommentarer. De mange råd og forslag som er gitt der om
utformingen av en ny normalplan, må tillegges meget stor
betydning. Det samme gjelder også flere av de uttalelser som senere er
gitt om hele læreplanundersøkelsen, særlig Folkeskolerådets og
Gymnasrådets. (St.melding nr. 61, 1967—68.) Men å gi en samlet
presentasjon på dette sted av de mange råd og forslag det gjelder,
synes lite rasjonelt. Det må være bedre å ta dem opp i de følgende
kapitler der hvert enkelt av dem naturlig hører hjemme.
Så vidt Normal planutvalget kjenner til er det ikke foretatt
andre undersøkelser som kan gi holdepunkter for en vurdering
av «bærende prinsipper» i Læreplanen «på bakgrunn av
innvunne erfaringer». Det erfaringsmaterialet en har å støtte seg til, er
derfor lite tilfredsstillende. Siden planen har vært i bruk i så vidt
kort tid, er det også nødvendig å se med en særlig skepsis på de
mer eller mindre tilfeldige inntrykk og iakttagelser. Samtidig
dreier det seg om en vanskelig vurdering også av andre grunner
enn fordi en vet lite om hva som egentlig er erfart under bruken
av planen.
51
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
