Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 1. Lovhjemmelen for utarbeidelse av en ny normalplan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
[-Folkeskole-komiteens-]{+Folkeskole-
komiteens+} forslag
Innholdet i [-Folkeskole-komiteens-]
{+Folkeskole-
komiteens+}
«læreplan»
En bindende
minimumsplan
gjeldende der hvor 9-årig skole ble innført, men planen ble da
brukt i sin helhet som den forelå, ikke som en norm ved
utarbeidelse av kommunale planer. For øvrig ble Normalplanen av
1939 betraktet som fortsatt gjeldende både for kommuner med
9-årig og for kommuner med 7-årig folkeskole.
Folkeskolekomiteen av 1963 foreslo bestemmelser om
utarbeidelse av planer for den 9-årige skole som avvek betydelig fra
de nettopp refererte fra folkeskoleloven av 1959. I komiteens
innstilling kan en finne eksempler på henvisninger til «den nye
normalplanen» som skulle komme, men i selve lovforslaget brukte
ikke komiteen betegnelsen «normalplan», men bare «læreplan»
om den planen departementet skulle gis ansvar for. Det het i
forslagets § 7, 5: «Departementet set opp ein læreplan som skal
innehalde ei nærmare utforming av dei mål som er sette for
skolen, time- og fagbyteplanar og undervisningsplanar for alle fag,
for vanleg undervisning så vel som for spesialundervisning.
Time- og fagbyteplanane i læreplanen skal vere bindande for
alle skolar som har minstelesetid. I denne time- og fagbyteplanen
skal til saman 3 timar nyttast til styrking av einskilde fag på
1 .—6. klasesteg etter vedtak av skolestyret. Dersom ein kommune
har høgare lesetid, vedtar skolestyret korleis denne skal bytast
på faga. Skolestyret kan vedta tillegg til undervisningsplanen for
fag som såleis får høgare timetal enn i læreplanen. Vedtaka treng
godkjenning frå fylkesskolestyret.»
Den «læreplanen» som blir omtalt her, skulle således på den
ene sida ha et atskillig mer begrenset innhold enn
«normalplanen» etter loven av 1959. Komiteen synes selv å ha lagt særlig
stor vekt på at den i oversikten over planens innhold ikke
nevnte fastsettelsen av bindende minstekrav for de forskjellige
klassetrinn (s. 219). På den annen side foreslo komiteen en betydelig
utvidelse idet læreplanen ikke bare skulle dekke vanlig
undervisning, men også spesialundervisning, det vil etter komiteens
terminologi si hjelpeundervisning, observasjonsundervisning og all
annen undervisning for elever som på en eller annen måte har
vansker i skolen (s. 140 f og s. 220).
Samtidig som Folkeskolekomiteen både tok noe bort og la noe
til ved utformingen av bestemmelsene om innholdet i
«læreplanen» sammenlignet med den tilsvarende bestemmelse i loven av
1959, foreslo den også en vesentlig forandring med hensyn til
planens funksjon. I samsvar med sin betegnelse på planen
forutsatte komiteen at departementets læreplan skulle brukes
ufor
54
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
