Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Grunnskolereform og normalplanarbeidet - 1. Lovhjemmelen for utarbeidelse av en ny normalplan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lokale tillegg til
departementets
plan
Bestemmelsene i
ot.prp. nr. 59
om en normalplan
(mønsterplan)
Proposisjonens
plan ikke et
bindende
minimum
andret i alle kommuner, altså ikke angi en norm ved
utformingen av lokale planer. I den foreslåtte lovtekst som er sitert
ovenfor, er nok bare «time- og fagbyteplanane» spesielt nevnt som
bindende for skolene, men det framgår av sammenhengen og av
komiteens kommentarer til teksten at dette skulle gjelde planen
som helhet. Departementets læreplan var ment som «ein
mini-mumsplan som er bindande for alle skolar» (s. 165). Siden dette
var tilfelle, burde egentlig de nærmere bestemmelser om
undervisningen i enkelte fag, som lenge har hatt plass i
folkeskolelovene, nå kunne gå ut av loven, mente komiteen.
I følge komiteens forslag skulle det enkelte skolestyre fastsette
planer for slik spesialundervisning som ble betegnet som
hjelpe-og observasjonsundervisning (§ 8, 4), men som det framgår av
den siterte lovteksten ovenfor, var det når det gjaldt
undervisningen for øvrig, bare tale om adgang til å vedta tillegg til
departementets plan. Som lovteksten viser hadde dette
sammenheng med skolestyrets rett til å bruke tre timer av minstelesetiden
på 1.—6. klassetrinn til styrking av enkelte fag og ellers rett til å
fordele en eventuelt utvidet lesetid på fagene.
I ot.prp. nr. 59 (1966—67) om lov om grunnskolen var det
igjen tale om at en normalplan eller mønsterplan skulle
fastsettes av departementet. I § 7, 3 het det således: «Departementet
fastset, etter at sakkunnige råd har gjeve tilråding, ein
normalplan som skal gje ei nærmare utforming av dei mål som er sette
for skolen, fag- og timebyteplanar og undervisningsplanar for
alle fag og klassesteg, for vanleg undervisning, hjelpeundervisning
og særskild undervisning.» Paragrafens 4. punkt lød slik:
«Fag-og timebyteplanane i mønsterplanen er bindande for alle
skolar som ikkje har undervisning ut over det fastsette
minstetimetalet, men på barnesteget kan opp til 6 veketimar av
minstetimetalet nyttast til å styrkje einskilde fag etter vedtak av skolestyret.
Dersom ein kommune har høgre veketimetal enn
minstetimetalet, vedtek skolestyret korleis dei overskytande timane skal
bytast på faga. Vedtaka treng godkjenning av skoledirektøren.»
Proposisjonens normalplan eller mønsterplan skulle etter dette
ha det samme innhold som Folkeskolekomiteens læreplan. Det
er særlig grunn til å merke seg at også ifølge proposisjonen skulle
planen dekke ikke bare vanlig undervisning, men også
«hjelpeundervisning og særskild undervisning», dvs. en undervisning
svarende til «spesialundervisning» etter komiteens språkbruk.
Men i proposisjonen var det tydeligvis ikke tanken at planen
55
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
