Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 3. Fagkretsen og fagplanene - Obligatoriske fag - Kristendomskunnskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Koordinerte
planer bør
utarbeides
[-Kristendomskunnskap-]
{+Kristendoms-
kunnskap+} i en
særstilling
Ikke forslag om
store forandringer
koordinerte undervisningsopplegg både hva stoff og struktur
angår. På de høyere klassetrinn vil en fagdelt redigering også gi de
nødvendige muligheter for en mer fagsystematisk undervisning.
Med utgangspunkt i den nye normalplanen bør imidlertid
arbeidet med koordinering følges opp, både lokalt og sentralt.
Etter utvalgets mening bør det utarbeides konkrete planopplegg,
f. eks. for samlet undervisning på 1.—3. klassetrinn, for
orienteringsfag på 4.-6. trinn, o. 1. Slike planopplegg kan eventuelt
komme som metodiske tillegg til normalplanen. I en viss
utstrekning må konkrete opplegg av slik art antas å få praktisk
betydning for hvordan den enkelte skole vil disponere sine
lærerkrefter og dermed for realisering av normalplanens intensjoner når
det gjelder koordinering av fagene.
Etter denne omtalen av fag- og stoffordningen i sin
alminnelighet følger her en orientering om hver enkelt fagplan.
Kristendomskunnskap
På samme måte som i folkeskolelovene av 1889, 1936 og 1959 er
målet for undervisning i kristendomskunnskap fastsatt også i
loven om grunnskolen. I § 7, 3 heter det således: «Målet for
opplæringa i kristendomskunnskap blir fastsett slik at elevane skal
ha kjennskap til hovudinnhaldet i bibelsoga, til dei viktigaste
hende i kyrkjesoga og til den kristne barnelærdommen etter den
evangelisk-lutherske truvedkjenninga.» For arbeidet med en ny
plan for kristendomskunnskap er det selvfølgelig av meget stor
betydning å være klar over at denne bestemmelsen setter faget i
en særstilling sammenlignet med de andre fagene som nevnes i
loven. Ved det som sies om «målet» blir både fagets
hovedinnhold angitt og dets konfesjonelle karakter stadfestet. Samtidig
må en være oppmerksom på at Kirke- og undervisningskomiteen
viser i sine kommentarer til denne bestemmelsen til Stortingets
enstemmig vedtak av 17. desember 1968: «Stortinget uttaler at
kristendomsundervisningen fortsatt bør legges opp slik at barn
fra flest mulig heimer kan delta når foreldrene ønsker det.»
Dette må da forståes som en poengtering av at det i
kristendomsundervisningen skal legges stor vekt på det felles-kristelige uten
derved å gi avkall på det konfesjonelle særpreg.
Normal planutvalget har funnet at en ny plan for
kristendomskunnskap ikke bør avvike radikalt fra planene for faget i
Nor
118
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
