Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 3. Fagkretsen og fagplanene - Obligatoriske fag - Norsk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norsk
Et meget
omfattende fag
Faget bør ikke
gjøres større
enn nødvendig
Morsmålet som [-kommunikasjonsmiddel-]
{+kommunika-
sjonsmiddel+}
Formelle krav og
skapende aktivitet
Norskfaget har et så omfattende og mangfoldig innhold at det er
vanskelig å finne en kort og samlende formulering av målet for
undervisningen. Under arbeidet med utformingen av planen for
norsk har en hele tiden hatt enheten i faget for øye, men i
målformuleringen har en funnet det naturlig å peke på en rekke
forskjellige oppgaver som inngår i det. Når det er så viktig å
understreke enheten i faget, er det fordi de enkelte emner og
arbeidsområder ofte er blitt stående noe atskilt fra hverandre.
Skriftlig opplæring, muntlig opplæring, grammatikk og
rettskrivning er deler av faget som ikke bør betraktes som isolerte
oppgaver.
Det har også vært en tendens til å ville utvide norskfaget
ytterligere ved å tillegge det nytt lærestoff eller nye delområder. Det
siktes her til Læreplanen av 1960 der både yrkesorientering og
personlære er lagt til norsk. Men som det allerede er gjort rede
for i det foregående, foreslår Normal planutvalget at
yrkesorientering legges til samfunnsfag, og at personlærens forskjellige
emner blir tatt opp i de sammenhenger som de naturlig inngår i.
Dette betyr da at emner som nå hører til personlæren, kan bli
tatt opp også i norskundervisningen.
Under arbeidet med planen har det vært avgjørende for
Nor-malplanutvalget at morsmålet er vårt viktigste
kommunikasjonsmiddel, og at det samtidig er et viktig redskap for å skaffe seg
kunnskaper. Undervisningen i norsk må derfor imøtekomme
dagliglivets behov. Det betyr at trening i å bruke språket både
skriftlig og muntlig i varierte situasjoner blir en betydningsfull
oppgave. I vår tid stilles det særlige krav til muntlig bruk av
språket, og utformingen av planen bærer preg av dette idet den
gir stor plass til taleopplæring og leseopplæring.
Når det er nevnt i målformuleringen at undervisningen i norsk
også skal sikte mot å gi elevene kunnskap om morsmålet, er det
først og fremst tenkt på kunnskaper som har betydning for
elevenes beherskelse av språket. Arbeidet med språklæren og
opplæringen i rettskrivning skal derfor ikke foregå løsrevet fra en
naturlig og for elevene meningsfylt sammenheng. De formelle krav
må ikke hindre elevenes utvikling av evnen til skapende språklig
aktivitet. Planen understreker at opplæringen i rettskrivning i
de første skoleårene må innta en mer beskjeden plass i forhold
til arbeidet med innøving av studievaner og arbeidet med
fri
120
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
