Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 3. Fagkretsen og fagplanene - Valgfagene - Musikk, forming, kroppsøving og heimkunnskap - Maskinskrivning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Musikk, forming, kroppsøving og heimkunnskap
På samme måte som under de forskjellige forsøksvise ordninger
av den 9-årige skole er det svært nærliggende også under den
varige ordning av grunnskolen å la noen av valgfagene være
tillegg til eller utvidelser av obligatoriske fag. Dette frambyr seg
nærmest som en selvfølge når det gjelder de fire fagene musikk,
forming, kroppsøving og heimkunnskap. Når det gjelder forming
og heimkunnskap, ligger det selvfølgelige delvis i den faktiske
tilslutning de allerede har fått som valgfag, og for alle fagenes
vedkommende i den allment aksepterte forutsetning under
arbeidet med grunnskoleloven at de praktiske og estetiske fagene
burde styrkes.
Tilleggskursene vil måtte variere sterkt både med hensyn til
omfang og innhold. Etter den foreslåtte differensieringsordning
vil det kunne bli 2 eller 4 timer på hvert av klassetrinnene 8 og
9, men kombinasjonene 2 -j- 4 og 4 -f- 2 kan også bli aktuelle.
Når det gjelder opplegget av kursene, bør dette variere også etter
elevenes interesser, lærernes kvalifikasjoner og etter de lokale
forhold. Tilleggskursene bør gi mulighet for fordypning på spesielle
områder innenfor fagene. I musikk bør det f. eks. kunne bli vokal
eller instrumental aktivitet eller musikkforståelse; i forming
f. eks. veving eller keramikk; i kroppsøving f. eks. idrett,
orientering, folkeviseleik, bevegelse som uttrykksmiddel; i
heimkunnskap f. eks. barnestell, ungdomspsykologi, familiekunnskap,
praktiske aktiviteter. Ofte vil tilleggskursene kunne være opplegg
som omfatter elementer fra flere fag, f. eks. musikk og bevegelse,
mime, bustadforming o. fl.
Ut fra disse betraktninger har utvalget funnet ikke å burde
utarbeide egne planer for tilleggskurs i tilknytning til de
obligatoriske fag. Det presenteres derfor bare en plan for hvert av
fagene, men denne gjøres så rommelig at den kan legges til grunn
for en rekke forskjellige kursvarianter. Derved blir det store
muligheter for å legge opp tilleggskursene slik det synes best i det
enkelte tilfelle.
Maskinskrivning
Som nevnt under omtalen av den erfaring som er høstet med
Læreplanen av 1960, har maskinskrivning vist seg å være et
meget populært fag. Både av den grunn og fordi dets praktiske nytte
147
Utvidelser av
obligatoriske fag
Stor variasjon
i opplegg og
innhold
Ikke egne planer
for
tilleggskursene
Et populært fag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
