Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 7. Differensiering - Innledende orientering
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Et mangsidig
problem
[-Differensi-eringens-]
{+Differensi-
eringens+} hensikt
Valgobjektene
7. Differensiering
Innledende orientering
Hvordan det bør differensieres i grunnskolen, er et av de aller
vanskeligste av de problemer en står overfor når en normalplan
for grunnskolen skal utarbeides. Problemet angår så mange sider
ved skolens ordning og innhold at det nærmest må sies å stå i en
særstilling sammenlignet med andre læreplanproblemer. Det har
således meget nær sammenheng med hvilke formål skolen skal
tjene, det kan ikke drøftes uten at skolens faglige innhold blir
brakt på bane, og det angår i høy grad klasseordningen og i det
hele tatt organiseringen av skolen. Det må videre sees i forhold
til hvilke lokaler skolen har og hva den rår over av utstyr og
læremidler. Endelig er løsningsmulighetene avhengig av hvilke
arbeidsmåter og metoder skolen anvender.
Sannsynligvis er det stor enighet om at det en ønsker å oppnå
ved en differensiering, er å tilpasse undervisningen og
skolearbeidet så langt som mulig til den enkelte elevs forutsetninger.
Antakelig vil det også være liten meningsforskjell om at den
videre hensikt er at forholdene derved skal bli lagt best mulig
til rette både for elevenes læring i faglig forstand, for deres
karakter- og personlighetsvekst, for deres fysiske og psykiske helse og
for deres trivsel i skolen. Men når det så gjelder spørsmålet om
hvilke differensieringstiltak det er som best tjener disse formål,
blir meningene straks delte.
Ved den nærmere drøfting av differensieringen i grunnskolen
er det naturlig å se saken primært fra to hovedsynspunkter. For
det første bør oppmerksomheten rettes mot selve de alternativer
elevene får å velge mellom, altså mot de fag eller kurs e. 1. som
kan velges i tillegg til en felles fagkrets, eventuelt også mot
valgmuligheter innenfor fellesfagene. Hvis alternativene er slik at
elevene inviteres til å velge mellom lærestoff av forskjellig art.
tales det gjerne om en kvalitativ differensiering. Er det spørsmål
om å velge mellom mer eller mindre på samme fagområde, blir
differensieringen gjerne betegnet som kvantitativ. Er det et
hovedpoeng at elevene forutsettes ikke å gå like raskt fram i sitt
arbeid, er det en tempodifferensiering det dreier seg om. Selve
disse betegnelsene er imidlertid av mindre interesse, derfor er det
ingen grunn til å gå inn på de forslag som finnes i innstillingen
fra Folkeskolekomiteen av 1963 om å skifte ut noen av dem.
178
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
