Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FARVEL TIL NORGE.
95
tog vi en tur indover landet efter vildt til et vand i
nærheden, men fandt bare en tyvjo med unge. Fra
dette vand var gravet en rende, som førte drikkevand
ned til Kjabarova. Den var efter Trontheims
oplysning arbeidet af munkene; men dette var nok også
det eneste arbeide, de hadde drevet det til. Da det
var blød lerbund der, og renden var smal og grund
som en liden veigrøft eller rendesten, så hadde det
neppe været overanstrengende. På haugen ovenover
vandet stod den flagstangen, som vi først var blit
op-merksomme på, da vi kom. Den var reist af den
brave Trontheim f’or at by os velkommen, og på
vimpelen stod, som jeg en gang senere tilfældigvis
opdaged, «Vorwärts». Det var det navn Trontheim
hadde fåt opgit som vor skutes; han blev derfor
meget skuffet, da han om bord opdaged at navnet
var «Fram». Jeg trøsted ham med, at meningen var
den samme, og velkomsten lige godt ment, enten det
lød på tysk eller norsk. Senere fortalte Trontheim
mig, at han var af norsk herkomst. Hans far var en
skibskaptein fra Trondhjem, mens hans mor var
estlænderinde, bosat i Riga. Faren hadde faret til
sjøs og var død tidlig, så sønnen ikke hadde lært
norsk.
Det var naturligt, at det først og fremst var os
om at gjøre at få greie på isforholdene i Kara-havet.
Vi var bestemt på at gå så snart som muligt; men
vi måtte ha kjele-sjau1), og desuden reparation af
forskjellige rør og ventiler i maskinen, som var
kommet i ulage. Det vilde ta flere dage at få dette i
*) Rensning af kjelen for saltet som ved sjøvandets
fordampning slår sig ned på kjelebunden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>