- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Første del /
129

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

REISEN GJENNEM KARA-HAVET.

129

skudhold. Jeg gik tilbage for at gjøre et forsøg, mens
de andre skulde holde sig på sin plads i skytterlinjen.
Sjøen lå bent for mig, rolig og vakker udover. Ytterst
ude var solen for en stund siden gåt i havet.
Himmelen gløded i den lyse nat, Jeg måtte stanse et øieblik:
Midt i denne skjønhed driver mennesket sin rovdyr-

gjerning–-Da ser jeg i nord en mørk flek

bevæge sig ned ad haugen hvor styrmanden og
Hansen skulde være, den deler sig i to, og den ene
bevæger sig østover, just til luvart af de dvr jeg skulde
stille på. Det kunde ikke vare længe før de fik veiret
og la på sprang; det gjaldt at skynde sig. Og nogen
alt andet end velvillige ønsker regned ned over de
karers hoder.

Sænkningen var ikke så dyb som jeg hadde
ventet. Siderne var netop høie nok til at dække mig,
når jeg krøb på fire. I" midten store stener, og
lergrus gjennemblødt af en liden bæk. Renene beited
endnu rolig, løfted bare af og til hoderne for at se
sig rundt. Men dækningen blev dårligere og
dårligere, og nordenfor hørte jeg styrmanden. Snart
lykkedes det ham vel at sende renene her også på
flugt. Jeg måtte fort frem. Men der var ikke
dækning nok til at krybe på fire længer. Det eneste var
at bugte sig frem som en orm på maven. Men —
i denne bløde leren, midt efter våde bækken? Ja,
kjødmaden er for kostbar om bord, og rovdyret for
sterkt; klærne får gå — og på maven krøb jeg, så
sølen randt. Men snart blev der neppe dækning nok
ligefuldt, Jeg klemte mig flad ned mellem stenene
og pløide mig frem gjennem sølen som en
grøftemaskine, og frem kom jeg, om’ ikke fort og behage-

9 — Fram over Polhavet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/1/0151.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free