- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Anden del /
30

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

30

FRAM OVER POLHAVET.

til næste dag; men de svære ulveskindsbukserne
hans holdt på at rende fulde af svette, sa han, og så
måtte han jo tilbage til ovnsvarmen om bord for at
tørke. Så var det da Hansen, Hendriksen, og
Pettersen som drev på og svetted med hver sin bør på
ryggen. Det var næsten slemt for dem at følge os
når det gik over flad is, så fort for vi; men mødte
vi skrugarer, stansed det op, og kjælkerne måtte
hjælpes over. På et sted var skrugaren så slem at
vi måtte bære kjælkerne et langt stykke. Da vi efter
adskilligt slit var kommet på den andre siden, risted
Peder tvilrådig på hodet, og sa til Johansen at vi kom
nok til at møde meget slig styghed og slite nok af vondt,
før vi flk spist så meget af lasten at kjælkerne blev
lette at fragte over. Nu fulgte en længere strækning
med styg is, og Peder blev mer og mer betænkelig for
vor fremtid; men ud på kvelden blev det igjen noget
jevnere, og vi for hurtigere frem. Da vi stansed
klokken 6, viste distancehjulet at vi var kommet vel
halvanden mil1) frem, og det var jo ikke så ilde, til
første dagen at være. I teltet, som så vidt kunde rumme
alle fem, hadde vi en hyggelig kveld. Pettersen, som
var blit anstrengt og svett af turen, gik og sutred og
frøs mens hundene blev koblet og fodret og teltet sat
op; men nu fandt han tilværelsen betydelig lysere,
da han sad der inde i sin varme ulveskindsdragt, med
en rygende gryte chokolade foran sig og en stor
smørklump i den ene næven og en beskjøit i den
andre, og han udbrød: «Nu mår jag som en prins.»
Derefter dvælte han i længere tid ved det løftende i

Her som overalt ellers menes med mil norske sjømil eller
geografiske mil (lig 24000 fod).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/2/0046.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free