- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Anden del /
93

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SLIT.

93

aldeles lig hvalblåst. Jeg trodde først det måtte være
fra hundene; men så hørte jeg sikkert at det kom
ude fra råken. Jeg lydde. Johansen hadde hørt det
hele morgenen udefter, sa han, men det var nok bare
isen som skrudde udpå der, hadde han tænkt. Nei,
den lyden syntes jeg nok jeg skulde kjende, og jeg
stirred ud mod en åbning i isen som jeg syntes lyden
sidste gang kom fra. Med ett fik jeg se noget bevæge
sig som neppe kunde være faldende is — jo ganske
rigtig, der ståk et hvalhode op, så kroppen efter,
gjorde den velkjendte hvælv og forsvandt, så endnu
en, med den samme lyd, — der var en hel flok af
dem. Jeg ropte at det var hval, var i ett sæt ved
kjælken og trak børsen frem. Så gjaldt det bare at
få stelt til en harpun. Det gik også, med lidt arbeide.
Dermed var jeg klar til at dra på fangst. Imens var
dyrene forsvundet fra den råk jeg først så dem i; jeg
hørte pusten af dem fra nogen åbninger længer øst.
Jeg drog efter råken i den retning, men kom dem
ikke på skud, skjønt jeg et par ganger var nokså nær
dem; de kom op i små våker, som fandtes langs hele
råken. Der var vel udsigt til at om vi gav os fore
her, og jeg lå en dag og lurte ved en af disse våkene,
så kunde jeg opnå at få skud på dem; men meget
tid hadde vi ikke at spilde, og stort kunde vi vel
ikke dra med os, om vi flk en; kjælkerne er tunge
nok før.»

«Snart hadde vi fundet en overgang over råken,
og drog videre med vore to Aag heist på kjælkerne
for dagen. Da det gik så småt med os nu at det
vanskelig kunde bli stort værre, bestemte jeg mig
endelig ved middagshvilen til at ta undermeiene af

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/2/0119.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free