- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Anden del /
107

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SLIT.

107

gud ske lov, bruge dem kan vi vel også. Der gik en
hel flok narhval i råken og pusted og blåste
uafladelig. Da noget høi is for en stor del dækked dem for
mig, så jeg bare af og til de grå ryggene, som de
hvælved sig over den sorte vandflade. Længe stod
jeg og så på dem, og hele tiden holdt de på; hadde
jeg hat min børse og harpun der, hadde det vel ikke
været uråd at fange en. Ja ja, i grunden var jo
udsigterne ikke så dårlige endda, og imidlertid hadde
ikke vi andet at gjøre end ikke at ænse råkene, men
se at holde vor kurs SV eller SV t. S over dem, og
drive på fremover som vi bedst kunde. Og med det
forsæt vendte jeg tilbage til kjælkerne. Ingen af os
hadde dog synderlig tro på at vi skulde komme noget
videre frem; gladere og gladere blev vi derfor, efter
hvert som det led, og vi så at det gik nokså glat,
trods vore udslitte hunder.»

«Som vi om morgenen holdt på mellem nogen
råker, flk jeg med ett se en sort tingest komme
farende gjennem luften; det var en teist, som kredsed
flere ganger rundt os. Ikke længe efter hørte jeg en
underlig lyd, ligesom tuting i et bukkehorn eller noget
sligt, i sydvestlig retning; jeg hørte det flere ganger,
og Johansen blev også var det; men jeg kunde ikke
klare det. Et dyr matte det nu i alle fald være,
da mennesker vanskelig færdes nær os her1). Lidt
senere kom en havhest seilende og fløi omkring os
lige over vore hoder; nu tog jeg børsen frem; men
før jeg fik patronen i, var den borte igjen. Det
begynder at bli livligt her nu; det er unegtelig hygge-

*) Det var utvilsomt sæl, som hyppig udstøder lyd omtren
som et langtrukkent «ho».

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/2/0133.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free